Huichol, wii-záari-taari, indiansk folk i Mexico, i Sierra Madre Occidental på begge sider av grensen mellom delstatene Jalisco og Nayarit. Huichol-språket er nært beslektet med det som tales av deres naboer i vest, cora. Begge språkene er aztekoide eller nahuatl. I likhet med cora er huichol maisdyrkere og typiske «campesinos» (småbrukere). Mange familier har kuer, sauer, esler og muldyr. Jakt, elvefiske og sanking er viktige binæringer.

Inntil 12 beslektede hushold er gjerne løst organisert i et grannelag omkring en kilde eller et vannhull. Et visst antall grannelag danner en pueblo, dvs. en substamme eller et lokalsamfunn. I alt teller huichol anslagsvis 18 000 mennesker (2004). De har bevart sin gamle religion med et tynt ferniss av 1700-tallskatolisisme. Kirken har bare betydning i sammenheng med dåp, den seremonielle kalender og helgen-festene. Fremdeles holdes peyote-kultusen i hevd, og den viktigste seremonielle begivenheten er den årlige pilegrimsvandringen til San Luis Potosí for å hente hellig vann og den like hellige peyoteknollen fra lophophora-kaktusen, som inneholder det narkotiske stoffet meskalin.

Huichol ble forholdsvis tidlig kjent i fagkretser og blant det lesende publikum gjennom nordmannen Carl Lumholtz' ekspedisjon i 1895–96.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.