Black Friday

Black Friday som en kommersiell kjøpefest finnes fra 1950-tallet. Det finnes flere ulike teorier om opprinnelsen til Black Friday. Dagen etter Thanksgiving var en fridag og egnet til innkjøp. En viktig hendelse for spredning av oppmerksomhet om dagen var kaoset som oppsto i Philadelphias handlestrøk fredag etter Thanksgiving på begynnelsen av 1960-tallet. Overivrige kunder startet å plyndre butikker, og dette ble dermed betegnet som en «svart dag». En annen teori om hvorfor fredagen har fått tilnavnet svart, går på at dette var dagen da de fleste bedrifter gikk fra røde tall i regnskapet (underskudd) til svarte tall (overskudd). Black Friday er de siste tiårene utvidet til både to, tre og fire dager, og det snakkes ofte om Black Week eller Cyber Week og til med Black Month –gjerne koplet til kampanjer via netthandel.

Black Friday ble introdusert i Norge i 2010 av Oslo Fashion Outlet i Vestby. Komplett.no ble den første nettbutikken som fulgte opp samme år. Handelsstanden over hele landet har fulgt etter og dagen har også fått mye oppmerksomhet i media. Kjennetegn for markedsføringen har vært bruk av uvanlige virkemidler som skaper en opphetet stemning gjennom unormale åpningstider, billige lokketilbud, «kamp» om varer, direktesendinger fra kjøpesenter, og fokus på heldige vinnere av billige varer.

SIFO gjorde en representativ undersøkelse om nordmenns handlevaner ved Black Friday 2018. Noe over en tredjedel av nordmenn, 36 prosent, handlet denne dagen. Det var særlig de yngre som deltok. Gjennomsnittlig ble det handlet for 1 835 kr. Verken inntekt eller utdanning hadde noen betydning for hvem som handler. Svært få over 67 år handlet, mens litt over 50 prosent av folk i 20- og 30-årene tok del. Det var flere kvinner enn menn. Mange handler for andre, slik som til barn eller andre familiemedlemmer. Undersøkelsen støtter ikke opp om myten at innkjøp på Black Friday er impulsive. En tredjedel av kjøpene var planlagt som julegaver. De viktigste varene var elektronikk og klær.

Black Friday har vært kritisert fra mange hold. Det har vært hevdet at mindre butikker ikke tjener på dette og at det er en konflikt mellom kjøpesenteret og butikker. Viktigst har likevel kritikken av dagen som en unødvendig kjøpefest. Arild Hermstad fra Framtiden i våre hender går til kjernen av kritikken i et utsagn gitt til NRK i 2014: «Disse bildene av desperate mennesker, som skal ha ting de ikke trenger, viser shoppingkulturens triumf over det ansvarlige forbruket». Black Friday kritiseres for å bidra til uønsket forbruksvekst og for å sparke i gang julehandelen for tidlig.

Flere bedrifter og forhandlere har boikottet dagen, eller bidratt med alternativer der solidaritet og bærekraft står sentralt. Større bedrifter som IKEA har boikottet dagen. Under overskriften «grønn fredag» har flere funnet på alternativer, slik som Den Norske Turistforening med salg av brukte turklær, og turutstyrleverandøren Bergans med gratis reparasjon av fritidsklær. I 1992 ble den første «Buy Nothing Day» arrangert i Canada under Black Friday. Denne markeringen har spredt seg til mange land som en protest mot bruk-og-kast mentaliteten Black Friday påstås å skape.

• handel
• forbruk

• Dulsrud, Arne og Alexander Schjøll 2019: Fornuftig og forført. En forbruksstudie av Black Friday i Norge. SIFO – Rapport