plyndring

Artikkelstart

Plyndring er, i krigens folkerett, når væpnede styrkers åpenlyst og rettsstridige tilegner seg den fiendtlige sivilbefolknings eiendeler under krig ved å utnytte befolkningens krigsfrykt eller sin egne militære overlegenhet. Er tilegnelsen ikke åpenlys, regnes den som tyveri eller liknende.

Faktaboks

Etymologi

Plyndring var i tidligere tider svært utbredt, men er nå uttrykkelig forbudt ved bestemmelser i Landkrigsreglementet (4. Haagkonvensjon) av 1907 (art. 47) og Genèvekonvensjonen av 1949 om beskyttelse av sivile i krigstid (art. 33). I de fleste lands sivile og militære straffelover er plyndring belagt med streng straff; i Norge ved straffeloven av 20. mai 2005 § 104 (krigsforbrytelse mot eiendom og sivile rettigheter) og den militære straffelov av 22. mai 1902 kap. 10.

Rekvisisjon av mat og brensel til å dekke et tilfeldig oppstått behov anses ikke som plyndring, og beslagleggelse av fiendtlig militær eiendom er ansett som lovlig krigsbytte. For sjøkrig gjelder særlige regler som tillater at krigførende tilegner seg også fiendtlig privat eiendom som prise.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg