Astrid Løken

Faktaboks

Astrid Løken
Født
14. april 1911
Død
19. januar 2008
Astrid Løken
Astrid Løken. Faksimile fra magasinet «Aktuell» nr. 24 (16. juni 1973).
Av .
Lisens: CC BY NC ND 4.0
Astrid Løken
Astrid Løken i 2007.
Av .
Astrid Løken
«Arbeidshumlen». Illustrasjon i Astrid Løkens doktorgradsavhandling (fra Skorikov 1922b) gjort av den unge kollegaen Gunnar Langhelle.
Av .
Astrid Løken i Muséhagen

Artikkelstart

Astrid Løken var en norsk insektforsker (entomolog), førstekonservator og motstandskvinne. Hun forsket særlig på humler i Skandinavia og tok dr.philos. på denne tematikken.

Løken studerte ved Universitetet i Oslo, og avla hovedfagseksamen i zoologi i 1941. Hennes hovedoppgave gjaldt humler, og dreide seg om arter hun fanget og observerte på blomsterenger i Gudbrandsdalen. Det handlet om hvordan blomster av tyrihjelm ble bestøvet av humler.

Her var grunnlaget lagt for hennes senere vitenskapelige virksomhet, som også gjaldt humler, og hvor hun ble Norges fremste spesialist på denne gruppen av insekter.

Krigsårene

XU-foto
Astrid Løken bak skrivemaskinen i XU-sentralen høsten 1942.
Av .

Andre verdenskrig var en vanskelig tid for studier ved universitetet. Det ble også stengt for undervisning i 1943 (se Universitetet i Oslo under andre verdenskrig). Mange studenter og ansatte ved universitetet ble tidlig engasjert i illegalt arbeid. Mens Astrid Løken studerte ved Zoologisk laboratorium, ble hun rekruttert til den illegale etterretningsorganisasjonen XU våren 1941. Hun ble med i ledelsen for denne organisasjonen, som var viktig for frigjøringen fra den tyske okkupasjonen. Det førte til at hun levde en delvis skjult tilværelse, men holdt det gående helt til freden kom i 1945. Mens mange måtte rømme til Sverige, var Astrid Løken ett av XU-medlemmene med lengst tjeneste i organisasjonen.

Astrid Løken kombinerte feltarbeid med spionasje. Tyskerne hadde sperret Hardangervidda for nordmenn, men hun fikk tillatelse til å samle humler. I 1943 fotograferte hun terrenget, veier og broer. Fotomaterialet ble smuglet til Sverige gjennom hemmelige kurerer. Arbeidet med humlene ble til en vitenskapelig publikasjon etter andre verdenskrig.

Insektene

Feltdagbøker
Astrid Løkens feltdagbøker samlet i Universitetsmuseets bibliotek i Bergen, avdeling for natur.
Av .
Feltnotater
Feltnotater fra 1957.
Av .

For mange var det en drøm å komme til USA da krigen var slutt. Astrid Løken hadde der et 1 ½ år langt opphold ved en forskningsstasjon i Utah. Tilbake i Norge i 1947 fikk hun stilling som vitenskapelig assistent ved Institutt for biavl, Norges landbrukshøgskole i Ås. I 1949 ble hun konstituert som konservator i entomologi ved Zoologisk museum, Universitetet i Bergen, fast ansatt året etter, og førstekonservator fra 1973.

Ved museet fortsatte Astrid Løken sine studier av stikkeveps og humler. Særlig når det gjaldt humlene gjorde hun et omfattende feltarbeid for å klarlegge utbredelsen av alle artene, og deres tilknytning til forskjellige blomsterplanter. Dette resulterte i en stor avhandling om humler i Skandinavia, som ble grunnlaget for hennes dr.philos.-grad i 1973. Hun fant 29 arter av humler.

En av hennes viktigste oppgaver ved Bergen Museum var å revidere og omorganisere samlingene av insekter. De ble plassert i nye kasser etter det såkalte «unit-systemet» som hun hadde lært i USA. Museumsarbeid skal ikke bare dreie seg om samlinger, mente hun. Foruten å katalogisere artene og utarbeide faunakart, skal man også skrive om deres biologi, foreta undersøkelser i felt, og delta i undervisningen.

Astrid Løken var meget aktiv i Norsk entomologisk forening, og var første kvinnelige medlem av foreningen. Hun var lenge med i styret, og arrangerte det 17. nordiske entomologmøte som ble holdt i Bergen i 1977. I 1991 ble hun utnevnt til æresmedlem av foreningen.

Som pensjonist

Da hun gikk av med pensjon i 1979, flyttet Astrid Løken tilbake til Oslo. Der fikk hun arbeidsplass ved Zoologisk institutt, Universitetet i Oslo, hvor hun fortsatte sine vitenskapelige studier helt fram til 1990. Hun publiserte et større arbeid om gjøkhumler i slekten Psitirus. Det en parallell til gjøker blant fuglene, ved at det finnes humler som legger egg i andre humlers bol, og at larvene snylter på dem.

Foruten sin doktoravhandling, skrev Astrid Løken omkring 50 vitenskapelige artikler, og flere populærvitenskapelige. Hennes bestemmelsestabeller om stikkeveps og humler i serien Norske insekttabeller har vært mye brukt. En liste over alle hennes utgivelser ble publisert i tidsskriftet til Entomologisk forening.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Greve, Lita (2008). Astrid Løken minneord. Norwegian Journal of Entomology 55, 123–126.
  • Løken, Astrid (1973). Studies on Scandinavian bumble bees. Norsk entomologisk tidsskrift 20, 1–218.
  • Løken, Astrid (1984). Scandinavian species of the genus Psithyrus Lepeletier (Hymenoptera, Apidae). Entomologica Scandinavica Supplement nr. 23, 45 sider.
  • Sæter, Einar og Sæter, Svein (2007). XU : i hemmelig tjeneste 1940–1945. 328 sider. Det norske samlaget, Oslo.
  • Sømme, Lauritz og Hansen, Lars Ove (2004). Entomologiens historie i Norge. 326 sider. Norsk entomologisk forening, Oslo.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg