Astrid Løken (1911 - 2008), dr. philos., entomolog (insektforsker) og førstekonservator.

Løken studerte ved Universitetet i Oslo, og avla hovedfagseksamen i zoologi i 1941. Hennes hovedoppgave gjaldt humler, og dreiet seg om arter hun fanget og observerte på blomsterenger i Gudbrandsdalen. Det handlet om hvordan blomster av tyrihjelm ble bestøvet av humler.

Her var grunnlaget lagt for hennes senere vitenskapelige virksomhet, som også gjaldt humler, og hvor hun ble Norges fremste spesialist på denne gruppen av insekter.

Krigsårene var en vanskelig tid for studier ved Universitetet. Det ble også stengt for undervisning i 1943. Mange studenter og ansatte ved Universitetet ble tidlig engasjert i illegalt arbeid. Mens Astrid Løken studerte ved Zoologisk laboratorium, ble hun rekruttert til den illegale etterretningsorganisasjonen XU våren 1941. Hun ble med i ledelsen for denne organisasjonen, som var viktig for frigjøringen fra den tyske okkupasjonen. Det førte til at hun levde en delvis skjult tilværelse, men holdt det gående helt til freden kom i 1945. Mens mange måtte rømme til Sverige, var Astrid Løken ett av de XU medlemmer som hadde lengst tjeneste i organisasjonen.

Astrid Løken kombinerte feltarbeid med spionasje. Tyskerne hadde sperret Hardangervidda for nordmenn, men hun fikk tillatelse til å samle humler. Det sies at tillatelsen ble bekreftet av selveste Reichskommisar Terboven. I 1943 fotograferte hun terrenget, veier og broer. Fotomateriale ble smuglet til Sverige gjennom hemmelige kurerer. Humlene ble til en vitenskapelig publikasjon etter krigen.

For mange var det en drøm å komme til USA da krigen var slutt. Astrid Løken hadde der et opphold på en forskningsstasjon i Utah på 1 ½ år. Tilbake i Norge i 1947 fikk hun stilling som vitenskapelig assistent ved Institutt for biavl, Norges Landbrukshøgskole i Ås. I 1949 ble hun konstituert som konservator i entomologi ved Zoologisk museum ved Universitetet i Bergen, fast ansatt året etter, og førstekonservator fra 1973.

Ved museet fortsatte Astrid Løken sine studier av stikkeveps og av humler. Særlig når det gjaldt humlene gjorde hun et omfattende feltarbeid for å klarlegge utbredelsen av alle artene, og deres tilknytning til forskjellige blomsterplanter. Dette resulterte i en stor avhandling om humler i Skandinavia, som ble grunnlaget for hennes dr. philos. grad i 1973. Hun fant 29 arter av humler.

En av hennes viktigste oppgaver ved Bergen Museum var å revidere og omorganisere samlingene av insekter. De ble plassert i nye kasser etter det såkalte «Unit system», som hun hadde lært i USA. Museumsarbeid skal ikke bare dreie seg om samlinger, mente hun. Foruten å katalogisere artene og utarbeide faunakart, skal man også skrive om deres biologi, foreta undersøkelser i felt, og delta i undervisningen.

Astrid Løken var meget aktiv i Norsk entomologisk forening. Hun var den første kvinne som ble medlem av foreningen. Hun var lenge med i styret, og arrangerte det 17de nordiske entomologmøte, som ble holdt i Bergen i 1977. I 1991 ble hun utnevnt til æresmedlem av foreningen.

Da hun gikk av med pensjon i 1979, flyttet Astrid Løken tilbake til Oslo. Der fikk hun arbeidsplass ved Zoologisk institutt, Universitetet i Oslo, og fortsatte hun sine vitenskapelige studier helt fram til 1990. Hun publiserte et større arbeid om gjøkhumler i slekten Psitirus. Det en parallell til gjøker blant fuglene, ved at det finnes humler som legger egg i andre humlers bol, og at larvene snylter på dem.

Foruten sin doktoravhandling, skrev Astrid Løken omkring femti vitenskapelige artikler, og flere populærvitenskapelige. Hennes bestemmelsestabeller om stikkeveps og humler i serien Norske insekttabeller har vært mye brukt. En liste over alle hennes publikasjoner ble publisert i tidsskriftet til Entomologisk forening.

Greve, L. (2008). Astrid Løken minneord. Norwegian Journal of Entomologi 55, 123 -126.

Løken, A. (1973). Studies on Scandinavian bumble bees.  Norsk entomologisk tidsskrift 20, 1 – 218.

Løken, A. (1984). Scandinavian species of  the genus Psithyrus (Hymenoptera, Apidae). Ent. Scand. Suppl. 23, 45 sider.

Sæter, E. og Sæter, S. (2007). XU I hemmelig tjeneste 1940 – 1945. 328 sider. Det norske samlaget, Oslo. 

Sømme, L. og Hansen, L.O. (2004). Entomologiens historie i Norge. 326 sider. Norsk entomologisk forening, Oslo. 

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.