gjøkhumler

Steingjøkhumle, Bombus rupestris, på gjerdevikke, Vicia sepium
Steingjøkhumle
Lisens: CC BY SA 3.0
Tregjøkhumle på løvetann, Bombus norvegicus

Gjøkhumler er en gruppe av humler i familien langtungebier. Artene i gruppen produserer ikke arbeidere som andre humler, men lever som sosiale parasitter i bolene til andre sosiale humlearter. Det finnes 29 ulike arter gjøkhumler, syv er funnet i Norge.

Faktaboks

også kjent som:

snyltehumler, tidligere slekten Psithyrus,

Utbredelse

Gjøkhumler finnes i den holarktiske region, det vil si hele Europa, Afrika nord for Sahara, Asia nord for India og Nord Amerika nord for Mexico. Gjøkhumler er funnet i alle geografiske regioner der sosiale humler opptrer naturlig, med unntak av Sør Amerika. Utbredelsen følger vertenes men er noe mer begrenset og gjøkhumler lever vanligvis på lavere bredde- og lengdegrader og de finnes vanligvis høyt over havet i varme regioner.

Gjøkhumlene utgjør rundt 11 prosent av alle humlearter, men det er få individer per art relativt til de sosiale humlene. Fravær av en arbeiderkaste og gjøkhumlenes høyere posisjon i næringskjeden, som parasitter på en vert, kan bidra til å forklare det lave individtallet i forhold til antall arter.

Levevis

Gjøkhumler, som gjøken, legger egg i andre humlers bol og lar arbeiderne mate og stelle avkommet. Men i motsetning til gjøken blir dronning av gjøkhumlene igjen i humlebolet og utnytter det sosiale systemet som finnes hos de sosiale humlene, derfor kalles det sosial parasittisme. Gjøkhumler utøver en av de mest ekstreme formene for sosial parasittisme der de tar plassen til den sosiale dronningen og tar kontroll over hennes avkom. På grunn av sin parasittiske levemåte har gjøkhumlene mistet adferd og morfologiske trekk som gjør at de kan leve uten en vert.

En gjøkhumledronning inntar et sosial humlebol ved enten å være i bolet i flere dager for så å kaste ut dronningen eller ved å gå til direkte angrep på dronningen ved ankomst. Det kan også skje at begge dronningene lever samtidig. Fordi gjøkhumledronninger ofte må sloss når de inntar et bol har de et noe tykkere eksoskjelett (kutikula) og mindre behåring enn hos sosiale humler. De har store, kraftige kjever, lenger brodd og ingen svakheter mellom segmentene på den bakre delen av kroppen, abdomen, og det er svært vanskelig for andre dronninger eller arbeidere å få inn et stikk hos gjøkhumledronningen. De har ofte mørkere vinger og en karakteristisk og mer lavfrekvent summing enn sosiale humler. Arbeiderne til verten mater avkommet og det er ikke nødvendig å samle pollen, gjøkhumler mangler derfor pollenkurver på bakbeina. De kan ikke produsere voks som brukes til å lage egg- og larveceller, og de kan heller ikke lage honningkrukker til å oppbevare honning i. Dronningen bruker egg- og larvecellene vertsdronningen har laget til å legge egg i.

Hanner av gjøkhumler har ikke det samme fysiske forsvaret som dronninger, og de bruker kjemiske våpen for å forsvare seg mot vertshumlene. Hanner av gjøkhumlene praktgjøkhumleog tregjøkhumle bruker blant annet et stoff (tetradecyl acetate) for å skape en frastøtende effekt hos vertsarbeiderne. Det samme stoffet blir brukt som forsvar hos flere årevinger. Det er i stor grad ukjent hva parasittlarvene gjør for at vertshumlene skal stelle og mate dem, men det er foreslått at kolonier som blir overtatt av gjøkhumledronninger mister evnen til å kjenne igjen inntrengere og at de derfor er mer villige til å akseptere parasittlarvene.

Reproduksjon

Som alle humler går dronningene i vinterdvale etter å ha blitt produsert senhøstes. Når humledronningene går ut av vinterdvale avhenger av arten. De ulike artene gjøkhumler imiterer en eller flere vertshumler, og når gjøkhumlene kommer ut av vinterdvale avhenger av når deres utpekte vert kommer ut av sin vinterdvale.

Felles for alle gjøkhumledronninger er at de kommer ut noen uker senere enn vertshumledronningen. I løpet av disse ukene har vertshumledronningen etablert en koloni med arbeidere som tar vare på avkommet, dette er essensielt for gjøkhumlene siden de ikke produserer arbeidere. Det må imidlertid ikke være for mange arbeidere, da kan gjøkhumledronningen være i fare for å bli angrepet og hun får ikke lagt egg. Men dersom det er for få kan det være fare for at det ikke er nok arbeidere til å pleie avkommet.

Når gjøkhumledronningen finner et bol som passer, vil hun raskt tilpasse seg duften til verten. På denne måten blir hun akseptert av arbeidene og unngår angrep. Det er vanlig at gjøkhumledronningen dreper versdronningen under eller etter overtagelse, men det skjer også at vertsdronningen foblir i bolet.

Systematikk

Tidligere var gjøkhumlene en egen slekt, Psithyrus, men ble innlemmet i slekten Bombus etter DNA-sekvensering. Da gjøkhumler først ble beskrevet ble det antatt at de hadde andre levemåter enn «ekte humler» og de ble adskilt i en egen orden, først kalt Apathus,deretter Psithyrus. Det var lenge en egen monofyletisk orden før DNA-sekvensering viste at Psithyrus var avledet fra ordenen Bombus.

Sosial parasittisme hos humler har oppstått tre ganger uavhengig av hverandre. I underordenen Aplinobombus med Bombus hyperboreus, i underordenen Thoracobombus med Bombus inexspectatus og i underordenen Psithyrus som består kun av gjøkhumler.

Arter

En av gjøkhumleartene heter Bombus norvegicus latin, denne er en sosial parasitt på arten trehumle.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg