Artur Lundkvist

Artur Lundkvist var en svensk forfatter og kritiker. Han var medlem av Svenska Akademien fra 1968 og mottok Doblougprisen 1958.

Lundkvist, som var autodidakt, debuterte med diktsamlingen Glöd i 1928. I perioden 1934–35 utga han tidsskriftet Karavan, og han var en mangeårig litterær medarbeider i dagsavisene Dagens Nyheter, Morgontidningen og senest i Svenska Dagbladet. Som den sentrale skikkelsen i gruppen Fem unga (mest kjent fra en antologi med denne tittel fra 1929) søkte han i 1930-årene å utforme en maskinalderens estetikk. I frie rytmer og kraftfulle bilder underlegges den moderne industrisivilisasjon menneskelig fantasi og skapervilje. I prosadiktsamlingen Jordisk prosa (1930) og diktsamlingen Vit man (1932) dominerer en jordnær primitivisme preget av bilder fra forfatterens oppvekst på den skånske landsbygda. I samlinger som Nattens broar (1936) og Sirensång (1937) blir en psykoanalytisk og surrealistisk inspirasjon merkbar.

Mens prosadiktene Eldtema (1939) gir apokalyptiske bilder av samtidsvirkeligheten, er etterkrigssamlinger som Liv som gräs (1954) mer utadrettede med sin overflod av reise- og leseinntrykk. Her finner vi en elementærpoesi som besynger hav, landskaper og vegetasjon, samt en lang rekke portrettdikt. Vindrosor, moteld (1955) forkynner folkets og arbeidets seier over sult, vold og undertrykkelse. Fra 1950-årene domineres forfatterskapet likevel av prosaen. I lange, fragmentariske «prosasviter», slik som Berget og svalorna (1957), tegnes sivilisasjonens utvikling i stadig mørkere farger. Vindingevals (1956) er en fortelling fra barndommens bygd.

Lundkvist skrev også flere reiseskildringer, blant annet Drakblod (1936) fra Spania, Indiabrand (1950), Den förvandlade draken (1955) fra Kina, Vulkanisk kontinent (1957) fra Sør-Amerika og Så lever Kuba (1956). Självporträtt av en drömmare med öppna ögon (1966) er en selvbiografi med betydelig litterært perspektiv. Lundkvist har hatt stor betydning for utviklingen av svensk litteratur ved sin kritikk, sine oversettelser (særlig av spansk og latinamerikansk poesi) og sin introduksjon av utenlandske forfattere.

Hans senere produksjon består dels av prosadikt og noveller fra forskjellige tider og steder, dels av romaner med historisk emne: Himlens vilja (1970) om Djengis Khan, Tvivla korsfarare (1972), Livsälskare, Svartmålare (1974) om Francisco de Goya, Krigarens dikt (1976) om Aleksander den store, Slavar för Särkland (1978) om vikingetog og Babylon, gudarnas sköka (1981). Sinnebilder (1982) og Färdas i drömmen och föreställningen (1984) står lyrikken nær.