Faktaboks

Anders Heldal

Anders Askildsen Heldal

Født
11. oktober 1811, Hosanger, Osterøy
Død
8. januar 1897, Bergen

Anders Heldal var en norsk hardingfelemaker. Han var regnet som den fremste felemakeren på Vestlandet på 1800-tallet og hadde en stor produksjon av hardingfeler. Heldal har vært regnet som en viderefører av de eldre vestlandsfelene som ble utviklet av Isak Botnen (1669–1759) fra Kvam i Hardanger og hans sønn Trond Flatebø (1713–1772), gjerne omtalt som Botna-feler. I tillegg til felebyggingen reparerte han og rigget feler for mange av tidens fremste spelemenn og fiolinister, blant annet Ole Bull, Myllarguten og Ola Mosafinn.

Heldal var født i 1811 i Hosanger på nordsiden av Osterøy. Allerede 12 år gammel skal han ha lagd seg ei lita fele, og han lærte seg å spille av spelemenn i hjembygda. Da han var 15 år gammel, dro han til Bergen og begynte som læresvenn hos felemaker Rasmus Kleive (1798–1833) i Rentesmauet. Etter at Kleive døde i 1833, startet Heldal en egen forretning i lokalene.

Heldal ble tidlig kjent med Ole Bull, som fikk instrumentene sine ettersett og reparert av Heldal. Det fortelles at Bull ofte satt oppe på det lille verkstedet til Heldal når han var i Bergen. Også Myllarguten var blant dem som oppsøkte Heldal. Han skal ha likt felene hans og kunne sitte dagen lang og prøve instrumenter. Det beste markedet til Heldal var likevel Vestlandet. Særlig fant mange av felene veien til Sunnfjord og Sogn, og en god del ble også solgt til Voss, Hardanger og Nordhordland.

Heldal var selv en meget habil spelemann. Mange mener at springaren Heldalen, som særlig har vært mye brukt i Sogn, Sunnfjord og Nordhordland, har sitt navn etter felemakeren.

Heldal holdt fram med felemakerarbeidet til han døde i 1897.

Feleproduksjonen

Hardingfele lagd av Anders Heldal i 1870
Hardingfele lagd av Anders Heldal i 1870
Lisens: CC BY NC SA 3.0

Vi kjenner til rundt 30 bevarte hardingfeler og en fiolin etter Anders Heldal. Ifølge tradisjonen skal han ofte ha satt sammen deler fra ulike instrumenter, brukt deler fra eldre instrumenter i sine egne feler eller lagd nye deler til eldre feler, uten at dette ble angitt på reparasjonsseddelen. Ved flere tilfeller skal han også ha limt sin egen navneseddel over den originale seddelen. Det har derfor vært en utfordring å kunne beskrive nøyaktig hva som kjennetegner Heldals feleproduksjon og på hvilken måte han har videreført Botna-felene fra Hardanger.

Heldals hardingfeler har som regel doble kantstreker både på lokk og bunn og gjerne en midtrose på lokket, mens bunnen ellers er udekorert. Felehodet består enten av et kvinnehode eller en skroll, som på en fiolin. Når det gjelder selve konstruksjonen, bruker Heldal en utskåret tunge av tre innlimt fra halsen og inn i bunnen som skjefting, bassbjelken er skåret ut av lokket, og felene mangler listing på innsiden. Felene hans har som oftest fire understrenger.

Heldals betydning som felemaker

Gjennom produksjonen til Anders Heldal og felemakeren Johannes Bårdsen Tveit (1786–1847) fikk Vestlandet på 1800-tallet en egen felemodell som langt på vei bygde på felene til Isak Botnen. Vestlandsfelene framsto som et klart alternativ til den moderne hardingfela som ble utviklet av brødrene Erik J. Helland og Ellef J. Steintjønndalen (1821–1876) i Bø i Telemark midt på 1800-tallet. Svært mange spelemenn fra Vestlandet foretrekk Tveit- og særlig Heldal-feler, men noen stor utbredelse utenfor Vestlandet fikk disse felene aldri.

Gradvis ble både Heldals feler og de øvrige vestlandsfelene mer og mer utfordret av telemarksfelene. Omkring 1900 ser vi klare tendenser til at telemarksmodellen er på vei inn også på Vestlandet, selv om den eldre vestlandsfeletypen ble videreført en tid av enkelte felemakere som blant annet Knut Øvretveit (1846–1924) fra Lindås.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Bjørn Aksdal: Hardingfela – felemakerne og instrumentets utvikling. Tapir akademisk forlag, Trondheim 2009.
  • Bjørn Aksdal: «Felemakeren Anders Heldal – hans virksomhet og plass i hardingfelas historie», artikkel i Bjørn Aksdal (red.): Musikk og tradisjon nr. 36/2022. Utgitt av Norsk folkemusikklag/Novus forlag, Oslo 2022.

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg