Faktaboks

Alessandro Vittoria
Uttale
-ˈå:ria
Født
1525, Trento
Død
1608, Venezia
Alessandro Vittoria: St. Rocco, St. Antonius og St. Sebastian, alteret i Capella Montefeltro (1561-1562) San Francesco della Vigna, Venezia.
.
Lisens: CC BY SA 4.0

Alessandro Vittoria var en italiensk billedhugger og regnes for den fremste skulptøren i Venezia fra ca. 1570. Stilen hans var påvirket av manierismen og kan sammenlignes med stilen til den samtidige skulptøren Giambologna. Vittoria hadde en omfattende virksomhet med portretter, statuer, altere og gravmonumenter. I tillegg utførte han enkelte arkitekturoppgaver som fasader og arkitektoniske ornamenter. Vittoria er spesielt anerkjent for sine karakteristiske portrettbyster av samtidens ledende venezianere, mange utført i forgylt eller malt terrakotta. Han er også berømt for sine fremragende bronsestatuetter. Vittoria var nær venn med Tizian, Tintoretto, Veronese og Palladio.

Vittoria fikk sin første utdannelse i fødebyen Trento. I 1543 flyttet han til Venezia og arbeidet ved Jacopo Sansovinos verksted. Etter en uoverensstemmelse med Sansovino dro han til Vicenza i 1547. Han ble så forsonet med sin mester og flyttet tilbake til Venezia i 1553, der Vittoria samarbeidet med Sansovino om skulpturell utsmykning i Biblioteket San Marco og Palazzo Ducale. Fra 1557 drev han et stort verksted i Venezia med mange elever.

Skulptur

Alessandro Vittoria: St. Hieronimus (1565). Santa Maria dei Frari, Venezia

.
Lisens: CC BY SA 4.0

Vittoria laget i 1561–1562 statuer av St. Antonius, St. Sebastian og St. Rocco for alteret i Capella Montefeltro, San Francesco della Vigna. Han har fremstilt St. Sebastian i en elegant, lett vridende positur med muskuløs overkropp og hodet kastet til siden. Statuen har tydelige manieristiske trekk.

Flere av de fremste venezianske malerne portretterte Vittoria sammen med skulpturer han hadde laget. Veronese malte et portrett av Vittoria, ca. 1580, der han holder en modell av St. Sebastian, en av hans mest kjente statuer.

St. Hieronimus, fra 1565, i Santa Maria dei Frari, er fremstilt naken med langt, bølgende skjegg, iført bare et lendeklede drapert over den ene hoften. Ved siden av står løven, som er helgenens attributt. Den levende og dramatiske utformingen viser påvirkning fra Michelangelos skulpturer.

De fire evangelistene i San Giorgio Maggiore, laget Vittoria rundt 1597. De står i nisjer, to på hver side av hovedinngangen på innsiden av kirken. Statuene er utført i stukk og behandlet slik at de fremstår som marmorskulpturer.

Vittoria fikk mange oppdrag av ledende personligheter i Venezia, som bestilte portretter og medaljer. Portrettbysten av Doge Nicolò da Ponte, utført i 1582–1584, er utformet i bronsemalt terrakotta og gir en realistisk og følsom fremstilling av den aldrende mannen.

Gravmonumentet til Vittoria er i kirken San Zaccaria. Det uttrykksfulle selvportrettet i marmor, laget i 1602, står i sentrum av monumentet, og regnes blant hans beste portrett-byster.

Vittoria hadde en stor produksjon av mange små bronsestatuetter inspirert av religiøse og mytologiske temaer. De sto ofte i en spiralformet positur med elegante draperier, inspirert av skikkelsene til Tintoretto. Venezianske bronsestøperier brukte dem som modell for å dekorere kunstferdig utformede bruksgjenstander, for eksempel dørhammere.

Andre verk

Alessandro Vittoria: Scala d’Oro (Den gylne trappen) Stukkaturen ferdig 1566. Palazzo Ducale, Venezia

.
Lisens: CC BY SA 4.0

Sammen med Sansovino laget han også flere verk til Biblioteket San Marco, blant annet statuer som står på taket og karyatidene, fra 1555, på hver side av inngangen til biblioteket. I disse arbeidene er det tydelig påvirkning fra Palazzo del Tè av Giulio Romano og Fontainebleau-skolen.

I 1557–1558 samarbeidet Vittoria nært med Palladio og Veronese i utsmykningen av Palladios Villa Barbaro, Maser, Vicenzia, der han utførte stukkaturen.

I samarbeid med Sansovino utformet han også stukkaturen i Scala d’Oro (Den gylne trappen) i Palazzo Ducale, den indre trappen som fører opp til seremonirommene i palasset. De forgylte takdekorasjonene til Vittoria, ferdige i 1566, ga navnet til trappen.

Vittoria hadde flere arkitekturprosjekter i Venezia. Han designet fasadene til Palazzo Mocenigo casa Nuova i 1580-årene, Palazzo Balbi i 1582–1590 og deltok i prosjekteringen av Scuola di San Fantino (i dag Ateneo Veneto) i 1592–1600.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg