Aleksej A. Leonov

Utstigningen foregikk gjennom en utvendig montert, oppblåsbar og omtrent 2,5 meter lang sylinderformet luftsluse av gummibelagt lerret, der Leonov, iført romdrakt, sørget for å få fjernet mest mulig nitrogen fra blodet før han åpnet luken ut mot rommet. Svevende utenfor var han knyttet til romfartøyet med en 5,4 meters oksygenslange og en kommunikasjonsledning.

Før kosmonauten skulle avslutte det historiske oppholdet utenfor romfartøyet, oppdaget han at drakten var svellet ut slik at fingrene ikke nådde helt ut i hanskene og føttene ikke nådde helt ut i støvlene. Drakten var dessuten stiv, og Leonov måtte slippe ut oksygen for å komme seg inn i slusen igjen med hodet først, deretter snu seg for å få lukket den ytterste luken. Særlig snuoperasjonen var anstrengende, og kosmonauten var en stund i livsfare før han kom seg inn i romfartøyet og fikk stengt den innerste luken etter 12 minutter og 9 sekunder utenfor.

Senere problemer på ferden omfattet en romfartøy-rotasjon, en periode med et høyt kabintrykk av rent oksygen og en høy bremsebelastning i møtet med atmosfæren i ferdens siste fase. Forsinket bruk av bremsemotorene førte til at landingspunktet lå 386 kilometer for langt ut, og romfartøyet kom ned i en to meters snøfonn i en skog av gran- og bjørketrær. På toppen av det hele var det vanskelig å få opp luken, det var kaldt om natten og ulv i området – først på tredje dag etter landingen ble de to kosmonautene ledsaget av en redningsgruppe ni kilometer på ski til et ryddet sted der et helikopter kunne lande og frakte dem til byen Perm. Derfra kunne de flys til Bajkonur. Voskhod 2-ferden varte i 26 timer og 2 minutter.