romdrakt

Romdrakt, beskyttelsesdrakt benyttet av romfarerne, primært når de er utenfor romfartøyet, i romalderens første år også brukt mer eller mindre kontinuerlig som beskyttelse mot utilsiktet trykkfall om bord. Drakten sørger for at kroppen omgis av en kunstig atmosfære, og har derfor som regel innerst ett eller flere trykklag som består av f.eks. vevet stoff dekket med gummibelagt nylon. Utenpå kan det forekomme flere lag av f.eks. teflondekket nylontråd og glassfiber som er brannsikkert og samtidig gir en viss beskyttelse mot stråling og mikrometeoroider.

Hjelmen kan helt eller delvis bestå av en spesielt egnet, sterk, klar plasttype med belegg for å bedre termiske og optiske egenskaper. Forskjellige visirer gir ekstra beskyttelse mot f.eks. støt, lys og ultrafiolette stråler. Hanskene kan ha egne varmeelementer og har ofte ytterst et varmebestandig materiale som samtidig gir fingertuppene tilstrekkelig følsomhet. Hjelm og hansker vil som regel kunne settes på separat ved egne låseanordninger.

Drakten har spesielle ledd ved skuldre, albuer, håndledd, hofter, knær og ankler. Leddene gir god bevegelighet, men betinger at det innvendige trykket er forholdsvis lavt. Dette fører til at man må benytte rent oksygen. Oksygenet tilføres via en slange og slippes ut på forskjellige steder i drakten. Foruten å danne en kunstig atmosfære brukes det også til ventilasjon og temperaturkontroll.

I moderne romdrakter laget for bruk utenfor romfartøyet blir kroppsvarme fjernet ved hjelp av et vannavkjølt undertøylignende plagg. Både vannavkjølingssystemet og oksygenbeholdningen blir oppbevart i en ryggbeholder.