romdrakt

Hjelmen kan helt eller delvis bestå av en spesielt egnet, sterk, klar plasttype med gode termiske og optiske egenskaper. Forskjellige visirer gir ekstra beskyttelse mot for eksempel støt, lys og ultrafiolette stråler. Nyere hjelmer fra SpaceX er 3D-printet og har knapper under haken som åpner og lukker de forskjellige visirene.

Hanskene kan ha egne varmeelementer og har ofte et varmebestandig materiale ytterst, som samtidig gir fingertuppene tilstrekkelig følsomhet. Nyere hansker kan brukes med trykk-sensitive skjermer. Hjelm og hansker vil som regel kunne settes på separat ved egne låseanordninger.

Drakter som brukes ved romvandringer er vanligvis svært stive, og har spesielle ledd ved skuldre, albuer, håndledd, hofter, knær og ankler. Leddene gir god bevegelighet, men er avhengige av at det innvendige trykket er forholdsvis lavt. Dette fører til at man må benytte rent oksygen. Oksygenet tilføres via en slange og slippes ut på forskjellige steder i drakten. Det jobbes med å lage drakter som er mindre stive, og som har et lavere volum. Dette kalles «skin suit».

I romdrakter laget for bruk utenfor romfartøyet blir kroppsvarme fjernet ved hjelp av et vannavkjølt undertøylignende plagg. Både vannavkjølingssystemet og oksygenbeholdningen blir oppbevart i en ryggbeholder.

De store romorganisasjonene og kommersielle aktører som SpaceX, Boeing og Virgin Galactic har egendesignede romdrakter med forskjellig design og teknologi for bruk inne i en romfarkost. NASAs drakter brukes stort sett for utendørs aktivitet (EVA) ved romstasjonen ISS, mens russiske kosmonauter har sine egne drakter – Orlan.