vindenergi

Tyskland har spilt en viktig rolle for utbygging av fornybar energi, og var på begynnelsen av 2000-tallet verdens største utbygger av vindkraft. Alene sto de da for en tredel av verdens årlige utbygging av vindkraftkapasitet.

Fra midten av 2000-tallet økte utbyggingen av vindkraft også i andre land. I 2008 ble Tyskland passert av USA som verdens største utbygger av vindkraft, men fra 2010 har Kina overtatt rollen som den ledende vindkraftnasjonen, med en andel på 36 prosent av verdens samlede utbygde vindkraftkapasitet (tall for 2018).

I Norge er vindressursene svært gode. I særlig grad gjelder det langs kystlinjen, men også i innlandet finnes det store utbyggbare vindressurser.

NVE har (i 2009) kartlagt vindressursene for hele landet og funnet at det rent teknisk er mulig å bygge ut vindkraft for flere tusen TWh/år, men at økonomiske rammebetingelser og arealmessige konflikter begrenser utbyggingsmulighetene. Basert på ulike forutsetninger har NVE beregnet at det nyttbare potensialet kan ligge mellom 400 og 1800 TWh/år. Å realisere dette potensialet vil kreve at så mye som 5–27 prosent av landets areal reserveres for vindkraftformål.

Det er også betydelige vindressurser utenfor kysten (havvindpark). NVE har regnet ut at cirka 800 TWh/år kan bygges ut på havdyp ned til 50 meter. Utbygging offshore er normalt mer kostbart enn på land, og slik utbygging er heller ikke fri for miljøkonflikter.

Selv om de norske vindkraftressursene er svært store, både på land og offshore, tilsier hensynet til miljø og økonomi at kun en liten del av dette potensialet kan utnyttes til energiformål. Utbyggingen er avhengig av økonomisk støtte, og takten styres nå av tilgangen og prisen på elsertifikater.

I Norge ble det i 2021 produsert 11,8 TWh fra vindkraftverk, og samlet installert ytelse var 4 649 MW. 7,5 prosent av den samlede kraftproduksjonen kom fra vindkraft i 2021.

Energien (E) i luft som per tidsenhet strømmer gjennom en tenkt flate A er gitt med uttrykket:

E = ½ m·v² = ½ (A·v·ρ)·v² = ½ A·ρ·v³

der m er massen av den luften som passere flaten A, og ρ er luftens densitet, som normalt er 1,23 kg/m³. Energi per tidsenhet er det samme som effekt (P), og effekten i vinden som passerer en tenkt flate, regnet per arealenhet, blir da:

P = ½ ρ·v³ [W/m²]

Vindeffekten i en åpen luftstrøm blir dermed proporsjonal med vindhastigheten i tredje potens. Tabellen nedenfor viser eksempler på sammenheng mellom vindenergi og vindhastighet.

• Betz' lov
• vindkraftverk
• vindmølle
• havvindpark
• energi i Norge

• Statskraft.no: fakta om vindkraft