Stubbemølle. Öland, Sverige.

Lars Mæhlum. Begrenset gjenbruk

Vindmølle, vinddrevet mølle for maling av korn, mineraler o.a. I dag også vanlig men misvisende betegnelse for en vindturbin for kraftproduksjon.

Tradisjonelle vindmøller, egentlig vindmotorer, er kraftmaskiner som utnytter vindens bevegelsesenergi (se vindenergi). Den består av høyt anbrakte skråttstilte vinger, propeller, festet til et nav eller hjul, som vindtrykket virker på og setter i roterende bevegelse. Ved tannhjuls- eller remutveksling overføres så bevegelsen til den maskinen som skal drives. Vindmotor brukes til drift av kornmøller, vannpumper, landbruksmaskiner, m.m. For drift av generatorer for produksjon av elektrisk energi benyttes vindturbiner, se vindkraftstasjon).

I vinddrevne kornmøller blir møllesteinen drevet av en vindmotor. Tradisjonelt består slike vindmøller av et pyramideformet møllehus; høyt oppe på møllehuset er det festet et vingehjul med fire vingelignende blad. Disse vingebladene er vanligvis av ribbeverk, kledd med plater eller seilduk, men på noen vindmøller ble lerretseil brukt til å fange opp vinden, etter mønster av skipsseil.

For at vingehjulet skal kunne arbeide, må det alltid være dreid mot vinden. Karakteristisk for stubbemøllen i denne sammenheng er at hele møllehuset dreier seg om en bjelke som står midt i konstruksjonen, slik at vingehjulet kan komme i rett posisjon i forhold til vinden. På den hollandske møllen, som avløste stubbemøllen, sitter vingen på en dreibar «hatt» i toppen på møllehuset; når hatten dreier blir vingenes plan rettet mot vinden.

Vindmotoren er sammen med vannhjulet en av de eldste omformere av energi; den dukket opp i Persia på 600-tallet e.Kr. De tidlige asiatiske vindmøllene hadde akslingen vertikalt. Vindmøller med horisontal aksling er trolig en europeisk oppfinnelse. Opprinnelig ble vindmotoren brukt til å drive møllesteinen i kornmøller, og slike tradisjonelle kornmøller er fremdeles i bruk langs kysten av Nederland og Tyskland. Senere ble de også brukt til å drive vannpumper for å tørrlegge jord til landbruk, særlig i Nederland og det østlige England. Hollandske møllebyggere var ledende i utviklingen av større, mer effektive og stabile vindmøller. Overgangen fra stubbemøller til møller med fast hus regnes å ha forbedret en enkelt mølles ytelse fra 8 kW til 25 kW.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.