Pumpe, maskin som øker væskers trykknivå. Pumper brukes ved væsketransport for de forskjelligste formål. Tilsvarende finnes det mange pumpetyper, tilpasset ulike væsker, volumstrømmer og trykkhøyder.

Mest anvendt er sentrifugalpumpen. Den har et skovlhjul som roterer innenfor et lukket pumpehus. Væsken tilføres i hjulets sentrale innløpsparti og forlater hjulet ved periferien, med økt trykk og hastighet. Denne typen brukes meget for væsketransport i industrien, i sentralvarmesystemer osv. Når større trykkøkning kreves, seriekobler man flere skovlhjul på samme aksel. Slike flertrinns- eller høytrykks-sentrifugalpumper brukes f.eks. som brannpumper, lensepumper osv.

For store vannmengder og små trykkhøyder brukes propellpumpe. Vannstrømmen drives her aksielt gjennom propellen, trykkhøyden fremkalles delvis i hjulet, delvis i den etterfølgende diffusoren. Slike lavtrykkspumper brukes for vannforsyning. Det finnes mange varianter mellom det rent radielle skovlhjulet og det rent aksielle.

Impulspumper brukes for særlig liten volumstrøm og stor trykkhøyde. Pumpehjulet har skovler på begge sider, hvor det induseres rotasjonsstrømmer som fremkaller en resulterende trykkøkning i væskestrømmen.

For pumping av forurensede væsker, kloakkvann o.l., brukes såkalte kanalpumper. Skovlformene er her valgt slik at tilstoppingstendensen reduseres mest mulig.

For små volumstrømmer og store trykkhøyder brukes fortrengningspumper. I en dobbeltvirkende stempelpumpe suger det frem- og tilbakegående stempelet væsken vekselvis inn gjennom sugeventilene og presser den ut gjennom trykkventilene. Når stempelet er enkeltvirkende kalles pumpen en plungerpumpe.

Skruepumpe og tannhjulspumpe brukes meget for transport av olje i hydrauliske trykksystemer, oljefyringer o.l. I tannhjulspumpen drives det ene tannhjulet av elektromotor, det andre løper med. Væsken transporteres i tannlukene mellom de to tannhjulene og huset, mens inngrepet mellom tannhjulene virker som tetning.

En annen fortrengningspumpetype er den peristaltiske pumpen. En roterende arm med to ruller som klemmer en elastisk slange mot pumpehuset, lager en kontinuerlig væskestrøm i slangen. Denne pumpen er meget enkel, uten ventiler og uten pakkboks. Pumpen brukes bare for mindre volumstrømmer og er velegnet som laboratoriepumpe og som doseringspumpe, se doseringsapparater.

Som doseringspumpe er også membranpumpe velegnet, bl.a. benyttes denne typen for bensininnsprøytning i forbrenningsmotorer. En variant benytter en elastisk metallbelg i stedet for membran, slaglengden kan da gjøres lengre.

Det finnes også en rekke spesielle pumpekonstruksjoner, f.eks. trykkluftdreven pumpe, en såkalt «montejus», som tidligere ble meget brukt for transport av vanskelige væsker, f.eks. syrer, da konstruksjonen er enkel, uten bevegelige deler, bortsett fra robuste ventiler. Man kan også drive den slags pumper med damptrykk, typen kalles da «pulsometer». Typen er meget gammel, The Miner's Friend, oppfunnet av Thomas Savery 1702.

Pakkboksløse pumper har fått økende anvendelse, særlig i kjernereaktoranlegg, der lekkasje gjennom pakkbokser må unngås, f.eks. ved pumping av kostbart tungtvann. Man unngår pakkboks ved å anbringe den elektriske motoren sammen med pumpen i det trykkfaste huset. Også for enklere formål har disse pumpene funnet anvendelse, f.eks. i sentralvarmeanlegg.

Elektromagnetisk pumpe er også pakkboksløs, den anvendes for pumping av elektrisk ledende væsker, f.eks. flytende metaller, anvendt som kjølevæske ved atomreaktorer. Også peristaltiske pumper er pakkboksløse.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.