pumpe

Pumpe, maskin som øker væskers trykknivå. Pumper brukes til væsketransport for de forskjelligste formål. Tilsvarende finnes det mange pumpetyper, tilpasset ulike væsker, volumstrømmer og trykkhøyder.

Faktaboks

Etymologi

Sentrifugalpumpe

Mest brukt er sentrifugalpumpen. Den har et skovlhjul som roterer innenfor et lukket pumpehus. Væsken tilføres i hjulets sentrale innløpsparti og forlater hjulet ved periferien med økt trykk og hastighet. Denne typen brukes mye til væsketransport i industrien, i sentralvarmesystemer osv. Når større trykkøkning kreves, seriekobles flere skovlhjul på samme aksel. Slike flertrinns- eller høytrykks-sentrifugalpumper brukes for eksempel som brannpumper, lensepumper og lignende.

Propellpumpe

For store vannmengder og små trykkhøyder brukes propellpumpe. Vannstrømmen drives her aksielt (i akselretningen) gjennom propellen, trykkhøyden fremkalles delvis i hjulet, delvis i den etterfølgende diffusoren. Slike lavtrykkspumper brukes blant annet i vannforsyningen. Det finnes mange varianter mellom det rent radielle skovlhjulet og det rent aksielle.

Impulspumpe

Impulspumper brukes der det er snakk om små volumer men stor trykkhøyde. Pumpehjulet har skovler på begge sider, hvor det dannes rotasjonsstrømmer som gir en trykkøkning i væskestrømmen.

For pumping av forurensede væsker, kloakkvann og lignende brukes såkalte kanalpumper. Skovlformene er her valgt slik at tendensen til tilstopping reduseres mest mulig. Samme bruksområde har også membranpumpen.

Fortrengningspumper

For små volumstrømmer og store trykkhøyder brukes fortrengningspumper. I en dobbeltvirkende stempelpumpe suger det frem- og tilbakegående stempelet væsken vekselvis inn gjennom sugeventilene og presser den ut gjennom trykkventilene. Når stempelet er enkeltvirkende kalles pumpen en plungerpumpe.

Skruepumpe og Tannhjulspumpe

Skruepumpe (monopumpe) og tannhjulspumpe brukes mye for transport av olje i hydrauliske trykksystemer. I tannhjulspumpen drives det ene tannhjulet av en elektromotor og det andre løper med. Væsken transporteres i tannlukene mellom de to tannhjulene og huset, mens inngrepet mellom tannhjulene virker som tetning.

peristaltisk pumpe

En annen type fortrengningspumpe er den peristaltiske pumpen; En roterende arm med to ruller som klemmer en elastisk slange mot pumpehuset, lager en kontinuerlig væskestrøm i slangen. Denne pumpen er meget enkel, uten ventiler og uten pakkboks. Pumpen brukes bare for små volumstrømmer og er velegnet som laboratoriepumpe og doseringspumpe, når man har behov for svært nøyaktige doser.

Membranpumpe

Membranpumpen, eller diafragmapumpen, er også godt egnet til dosering. Blant annet benyttes denne typen mye som bensinpumpe i forbrenningsmotorer. En variant benytter en elastisk metallbelg i stedet for membran, slaglengden kan da gjøres lengre.

Spesielle pumper

Det finnes også en rekke spesielle pumpekonstruksjoner, for eksempel trykkluftdreven pumpe, en såkalt «montejus», som tidligere ble mye brukt for transport av vanskelige væsker, for eksempel syrer, da konstruksjonen er enkel, uten bevegelige deler, bortsett fra robuste ventiler. Man kan også drive den slags pumper med damptrykk, typen kalles da «pulsometer». Typen er meget gammel, «The Miner's Friend», og ble oppfunnet av Thomas Savery i 1702.

Pakkboksløse pumper har fått økende anvendelse, særlig i kjernereaktoranlegg, der lekkasje gjennom pakkbokser bør unngås, som ved pumping av kostbart tungtvann. Man unngår pakkboks ved å anbringe den elektriske motoren sammen med pumpen i det trykkfaste huset. Også for enklere formål har disse pumpene funnet anvendelse, som i sentralvarmeanlegg.

Elektromagnetisk pumpe er også uten pakkboks, den anvendes for pumping av elektrisk ledende væsker, for eksempel flytende metaller, anvendt som kjølevæske ved atomreaktorer.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg