(av pan-), den ekstreme diffusjonisme som fulgte i kjølvannet av oppdagelsen av de sumerisk-babylonske kulturer (se assyriologi) etter midten av 1800-tallet. I overdreven begeistring over de nye tekstfunnene trodde man at hele vår sivilisasjon begynte i Mesopotamia og spredte seg til resten av verden. Kjente navn innen retningen var Peter Jensen (1861–1936) og Alfred Jeremias (1864–1935). Se også Babel-bibel-striden.