prester og tempeltjenere i Det gamle testamente, navn etter laugets stamfar, Levi (5 Mos 33,8–11). Hadde i gammel tid prestelige rettigheter, men etter fangenskapet i Babylon virket de som lavere tempelpersonale, dørvoktere o.l. (4 Mos 3–4; 16; Esek 44,10–16; 1 Krøn 15,16).
levitter
- Uttale
- levˈitter