Kong Feisal og emir Abdullah
I 1921 ble de to hashemitt-brødrene Feisal (til venstre) og Abdullah (til høyre) utnevnt til herskere over hvert sitt land i Midtøsten: Feisal til konge av Irak og Abdullah til emir av et Transjordan under britisk styre. I 1946 ble Abdullah konge av det uavhengige Jordan, og ble drept i et attentat i Jerusalem 20. juli 1951. Dagens kong Abdullah 2 er Abdullah 1s oldebarn. Feisal døde i 1933, og overlot tronen til sin sønn Ghazi, som døde i 1939 og overlot tronen til sin sønn Feisal 2, som ble avsatt og drept under den republikanske revolusjonen i Irak i juli 1958.
Av /Library of Congress.
Churchill/Lawrence/Abdullah

Britene skuffet araberne – og T.E. Lawrence – etter første verdenskrig, ved å ikke opprettholde løftet om en arabisk stat i Palestina og Syria. Hashemittene fikk riktignok opprette Transjordan øst for Jordan-elven. Her er Winston Churchill (til venstre), T.E. Lawrence og emir Abdullah av Transjordan samlet til et hemmelig møte i Jerusalem i 1921.

Av /Library of Congress.

Hashemittene er en arabisk høvdingætt som stadig spiller en viktig rolle i Midtøsten. Kong Abudllah 2 av Jordan er det fremste nålevende medlem av familien. Tidligere har medlemmer av familien styrt Irak, vært proklamert som konge av Syria og vært overhode for Hijaz-regionen da denne var en del av Det osmanske riket.

Faktaboks

Uttale
hashemˈittene
Også kjent som

Hashemi

Slektshistorie

Hashemitt-familien henter mye av sin legitimitet ved at den tilhører Quraish- (Quaraysh-)stammen, den samme slekt som profeten Muhammad tilhørte. Slekten hevder også å kunne spore sine røtter helt tilbake til profeten Abraham. Navnet stammer fra Hashim (Hashem) ibn abd al-Manaf, et barnebarn av høvdingen Qusai og bestefar til profeten Muhammad.

På 500-tallet ble Qusain bin Kilab den første hashemittiske leder som tok makten i den hellige byen Mekka. Også det abassidiske kalifatet tilhørte den hashemittiske ætten. Fra 900-tallet til 1924 var ætten beskyttere av Mekka og de hellige steder i Hedsjas.

Det arabiske opprøret og kongedømmene

Da det arabiske opprøret mot Det osmanske riket brøt ut i 1916, altså under første verdenskrig, var dette ledet av Hashemitt-familien. De sentrale lederskikkelsene var da familieoverhodet og sharif av Mekka, Hussein ibn Ali, samt hans to sønner – Feisal og Abdullah.

Feisal ble først proklamert som konge av Syria i 1920, men Frankrike utviste ham herfra og fra 1921 ble han konge av Irak. Abullah ble først emir av Transjordan, og da landet ble uavhengig i 1946 ble han konge. Fra 1921 til 1958 var derfor to land i Midtøsten styrt av Hashemitt-konger. I en kort periode i 1958 var de to monarkiene forent som Den arabiske hashemittiske føderasjon.

Kongehusene i Irak var styrt av hashemitter fram til 1958 da et militærkupp endte kongedømmet og proklamerte etableringen av den irakiske republikk. Kong Feisal 2 ble henrettet. I Jordan styrer hashemittfamilien fortsatt. Landets fulle og formelle navn er Det hashemittiske kongedømmet Jordan. Dynastiet i Jordan ble grunnlagt av kong Abdullah 1, og videreført til dagens kong Abdullah 2.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg