Monumentum Ancyranum
Den best bevarte versjonen av Den guddommelige Augustus' bragder finnes i restene av Augustus' tempel i Ankara, der innskriften er risset inn på veggene.
Monumentum Ancyranum

I tempelet i Ankara kan teksten til Den guddommelige Augustus’ bragder fortsatt leses på veggene; på innsiden på latin, og på utsiden på gresk.

Av .
Lisens: CC BY SA 3.0
Den guddommelige Augustus’ bragder
En moderne kopi av Den guddommelige Augustus’ bragder i Roma.

Den guddommelige Augustus’ bragder er en tekst forfattet av keiser Augustus, der han gjør rede for sin politiske karriere og alle bragdene han utførte på vegne av den romerske staten. Tekstens tittel på latin er Res Gestae Divi Augusti, og den ble offentliggjort etter Augustus’ død i 14 evt., og var opprinnelig ett av tre dokumenter som var lagt ved hans testamente.

Faktaboks

Også kjent som

latin Res Gestae Divi Augusti

Monumentum Ancyranum (monumentet i Ankyra)

engelsk The Deeds of the Divine Augustus

Etter Augustus’ ønske ble teksten gravert inn på to bronsesøyler foran hans mausoleumMarsmarken i Roma. Bronsesøylene har ikke blitt bevart, men kopier av teksten, både på latin og gresk, ble hugget inn på monumenter i provinsen Galatia (dagens Tyrkia), og disse har overlevd til i dag. Basert på de fire kopiene på de tre monumentene, har det vært mulig å gjenskape Augustus’ originale tekst. Dette gjør at teksten er unik i studiet av antikke tekster, fordi den nesten i sin helhet har blitt bevart uforandret siden dens offentliggjørelse i 14 evt. Teksten gir oss et innblikk i Augustus’ politiske ideologi, og viser hvordan han selv ønsket at samtiden og fremtiden skulle oppfatte ham og hans bragder.

Innhold og tema

Res Gestae Divi Augusti består av en prolog, 35 kapitler og en epilog. Det er enighet om at prologen og epilogen ble forfattet av noen andre enn Augustus, fordi disse ble skrevet i tredjeperson og inneholder opplysninger om hendelser etter Augustus’ død. De resterende kapitlene er skrevet i førsteperson, der Augustus presenterer en forherliget fremstilling av hans styre i Roma.

Kapitlene er ikke satt opp kronologisk, men etter tema. Det har vært vanlig å dele kapitlene inn etter tre eller fire hovedtema (æresbevisninger, utgifter, bragder), men dette er en forenkling. De ulike temaene veves sammen gjennom teksten og fungerer som verktøy for å få frem hovedbudskapet: at Augustus var en frelser av staten og uunnværlig for Romas fremgang.

Gjennom teksten demonstrerer Augustus alle godene som fulgte av hans styre. Han viser hvor stort riket ble, at han sørget for fred, og at han alltid handlet på vegne av Romas befolkning. Han går nøye gjennom utgiftene han hadde, og hvor mye av det som kom av egen lomme, i tillegg til at han fokuserer på tilbakevendelsen til fortidens storhetstid. Av den grunn vies mye plass til gjeninnføringen av fortidens politiske og religiøse praksiser, samt gjenoppbyggingen av gamle bygninger i Roma.

Språk og stil

For å få frem det positive budskapet, har Augustus gjort mange smarte språklige grep. Teksten er et godt eksempel på bruk av retorikk, og trekkes gjerne frem som et eksempel på augusteisk propaganda.

Selv om teksten i utgangspunktet har en enkel og nøktern stil, er alle ord og ordplasseringer nøye planlagt for å fremme Augustus’ sak. Augustus omstrukturerer setninger for å vektlegge deler av en setning, eller for å fokusere på et spesielt ord. Det gjør han for å kamuflere eller legge vekt på ulike hendelser. Han utelater flere detaljer i sin beretning om egne bragder for å stille seg selv i best mulig lys. For eksempel navngir han ikke sine fiender – på den måten kamuflerer han at en tidligere alliert ble hans fiende eller omvendt.

Bruken av førsteperson gir hele teksten et veldig personlig preg. I tillegg vektlegger Augustus at han ofte handlet som privatperson, og at han var personlig involvert i statens bestemmelser. Hans bruk av tall og statistikker gir en følelse av objektivitet og troverdighet.

Den greske versjonen

Vi vet ikke om Augustus eller senatet beordret at kopier av Res Gestae Divi Augusti skulle graveres inn på monumenter i Galatia, eller om det var provinsguvernøren som ønsket å knytte Galatia tettere til Roma. Siden originalen i Roma ikke har blitt bevart, vet vi derfor heller ikke om prologen og epilogen ble forfattet av senatet, eller om disse delene kun var del av kopiene i provinsen.

Den greske versjonen av teksten kan ikke sies å være en direkte oversatt versjon, fordi det er visse forskjeller mellom tekstversjonene. Den greske versjonen har forenklet og fjernet detaljer, i tillegg til at man noen stedet har funnet en gresk ekvivalent til for eksempel et romersk embete. Denne versjonen har derfor blitt tilpasset et gresk publikum i provinsene.

Mottakelse

Ettersom Res Gestae Divi Augusti var gravert inn på Marsmarken i Roma, var den lett tilgjengelig for de romerske borgerne. Flere historikere i antikken kjente til teksten, og henviste til dets innhold. Blant disse kan nevnes Velleius Paterculus, Publius Cornelius Tacitus, Sveton og Dion Kassios. Særlig Tacitus’ Årbøker, som starter med Augustus’ død og fortsetter med hans arvtakere, viser god kjennskap til innholdet. Tacitus legger blant annet vekt på ulike negative aspekter ved Augustus’ styre, og stiller spørsmål ved hans motiver. Historikerne etter Augustus kan supplere fortellingene om Augustus’ bragder, både positive og negative, med viktige detaljer han utelot i sin egen beretning.

Utgaver

Første gang den latinske versjonen av teksten ble identifisert og transkribert, var i Ankyra i 1555. Basert på oppdagelsen gjort av den flamske diplomaten Ogier Ghiselin de Busbecq, publiserte hans nære venn, Andreas Schott, en utgave av teksten i 1579. Theodor Mommsens andreutgave av Res Gestae Divi Augusti fra 1883 lå lenge til grunn for studiet av teksten. I nyere tid er de ledende kommentarene til teksten skrevet av John Scheid i 2007, og av Alison E. Cooley i 2009.

Teksten ble for første gang publisert i sin helhet på norsk i 2020, oversatt av Hilde Brendeford Andreassen.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Andreassen, H. B. 2020. Den guddommelige Augustus' bragder. Oslo: Gyldendal.
  • Cooley, A. 2009. Res Gestae Divi Augusti: Text, Translation and Commentary. Cambridge University Press, Cambridge.
  • Damon, C. 1995. Res Gestae Divi Augusti (Bryn Mawr Latin Commentaries). Bryn Mawr College, Bryn Mawr, Penn.
  • Eck, W. 2007. The Age of Augustus (2. utgave). Blackwell Publishing, Malden, MA.

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg