Marsmarken

Området var opprinnelig en ubebodd myr utenfor bymurene, som den romerske hæren brukte som øvelsesområde. I den romerske republikken bruktes området som forsamlingsplass for borgerne ved avstemninger og folketelling (census). Ludi Saeculares, de sekulære idrettslekene, utspilte seg også her. Alteret for krigsguden Mars var det viktigste landemerket på Marsmarken. Det forekom også gravmæler for byens velgjørere.

Det var først med keiser Augustus at det store byggeprogrammet på Marsmarken begynte. Augustus plan for området omfattet foruten mausoleet det monumentale soluret i form av en obelisk (nå på Piazza Montecitorio), og det berømte fredsalteret, Ara Pacis. Byggeprogrammet skulle feire Augustus’ seier i borgerkrigen og hans status som landsfader og fredsbringer. I den augusteiske propagandaen fremstår han som grunnleggeren av en ny tid, saeculum aureum, den gylne tidsalderen. Marsmarken var som bydel et av de fremste bevisene på Augustus' gudgitte rett til tronen.

Fra 300-tallet til 600-tallet sank Romas befolkning, og bylivet ble forandret. De største, offentlige bygningene mistet sin betydning, og ble lokaler for mindre og alternative funksjoner, som kirker, overnattingssteder, taverner, kjøpmannsboder og markedsplasser.

Blant de best bevarte bygninger og monumenter fra antikken er Pantheon, Augustus’ mausoleum, Marcus Aurelius-søylen, de republikanske templene på Largo Argentina, og Marcellusteateret. I tillegg er det rester etter flere templer, blant annet Hadrians tempel, badeanlegg og boligblokker.

Det ligger også en rekke museer med antikk kunst og klassisk arkeologiske gjenstander på Marsmarken.