Areal (km²): 221
Innbyggertall: 14696 (2010)
Administrasjonssenter: Mandal
Mandal – kommune, kommune i Vest-Agder fylke, lengst sør i fylket. Grenser til Lindesnes i vest, Marnardal i nord og Søgne i øst. Opprettet 1964 ved sammenslåing av tidligere Mandal, Halse og Harkmark, og Holum (unntatt Stubstadområdet) kommuner.
Natur
Mandal ligger omkring Mandalselvas nedre løp, med heiene på begge sider av dalen. Berggrunnen består vesentlig av gneis og granitt av grunnfjellsalder, som når opp til 315 moh. i nordvest (Svolheia). Den om lag 25 km lange kyststrekningen er innskåret av småfjorder og viker. Kysten skjermes av en skjærgård med enkelte store øyer, som Hille og Skjernøy. Sørvest for Skjernøy ligger Ryvingen fyr. Norges sørligste punkt (hovedlandet) ligger på skjæret Pysen, sørøst for Skjernøy på 57° 57ʹ 31ʹʹ n.br.
Bosetning
Mot slutten av 1800-tallet avtok folketallet fra om lag 8600 til 7500 rundt 1930, og først etter den annen verdenskrig fikk området en viss folketilvekst. Folketallet nådde 12 000 ca. 1980. I tiårsperioden 1995–2005 hadde kommunen en folketilvekst på 8,5 % og hadde 2005 14 010 innb. Tettstedet Mandal (10 512 innb. 2008) ligger på begge sider av elvemunningen, den eldste delen i vest og nord. Ekspansjonen i industrien førte i 1950- og 1960-årene til stor boligreising, områdene Vestnes, Grøngjelet, Ulvegjelet og Oksevollen ble bebygd, i 1970-årene ble store arealer på Skjebstad og Skinsnes–Ime bygd ut. I 1980-årene ble Frøysland og Østre Skogsfjord bygd ut. Skjernøy har Norges sørligste bosetning.
Næringsliv
Mandals industri er konsentrert på begge sider av elvens utløp, samt ved Skogsfjorden på Vestnes. Det er særlig verkstedindustrien som dominerer med over halvparten av industriens sysselsatte. På Gismerøya like ved Kleven havn er det opparbeidet et betydelig industri- og havneområde der bl.a. Umoe Mandal (tidl. Kværner) er etablert, og på Vestnes har Båtservice verft i årtier vært en sentral arbeidsplass. Det er fortsatt noen bedrifter igjen av tidligere tiders betydelige tekstilindustri. Videre drives det jord- og skogbruk i kommunen. Brukene er relativt små, og hoveddelen er lagt på husdyrhold.
I Mandal utkommer avisen Lindesnes.
Samferdsel
E 39 går øst-vest gjennom kommunen, Rv. 455 går fra bysenteret nordover til Marnardal stasjon på Sørlandsbanen og følger Mandalen videre til Åseral. Busstasjon med stor gods- og persontrafikk. Fylkesveier går langs kysten til Tregde og videre til Eigebrekk i Harkmark, samt via bro til SkjernøySkjernøy. Mandals havn ligger i Kleven, en gammel seilskutehavn 2 km øst for elven og på Gismerøya like ved.
Offentlige institusjoner m.m
Mandal har sykehus med en liten psykiatrisk poliklinikk, og videregående skole med flere studieretninger.
Mandal svarer til sognene Mandal, Harkmark og Holum i Mandal prestegjeld, Mandal prosti i Agder bispedømme, tilhører Agder politidistrikt og Kristiansand tingrett.
Historikk og kultur
I likhet med resten av Agder var Mandal lite utviklet i middelalderen. Mandal svarer til "Vester Risør", et handelssted som vokste fram ved utløpet av Skogsfjorden på 1300-tallet. Borgerne i Landskrona hadde monopol på handelen her i dansketiden, i konkurranse med borgerne i Tønsberg. Mandal nevnes som livlig handelssted fra 1500-tallet, og kan med stor rett anses som Sørlandets eldste kjøpstad.
Laksefiske og trelasthandel la grunnlaget for byvekst og rikdom i Mandal fra 1700-tallet. Byen fikk full handelsrett i 1779, og Sørlandets eldste bedrift, Mandals Reberbane, ble grunnlagt 1774. Flere av de store trehusene i bybildet skriver seg fra denne tiden, bl.a. Skrivergården (1766, fredet 1924, nå rådhus), Andorsengården (1805, fredet 1923, nå bibliotek og kunst- og kulturhistorisk museum) samt Wattnegården (ca. 1784) og Tingstuen (1784), som også ble fredet i 1920-årene (nå kunstutstillinger). Mot slutten av 1800-tallet var Mandal preget av en materiell overskuddskultur med et sjeldent rikt kunstnerliv - Amaldus Nilsen, Olaf Isaksen, Adolf Tidemand og Gustav og Emanuel Vigeland er bare noen av nvnene som kan knyttes til byen i denne tiden.
Mandal kirke, som ble bygd etter bybrannen 1810 og innviet 1821, er en av landets største trekirker med sine 1300 sitteplasser. Kommunen har betydelig turisttrafikk til Sjøsanden camping- og badeplass og til skjærgården utenfor bysenteret.
Kommunevåpenet
Kommunevåpenet (godkjent 1921) har tre sølv laks, mot en blå bakgrunn; illustrerer laksefiskeriet i Mandalselva.
Navnet er etter Mandalselva, første ledd elvenavnet Mǫrn, som trolig er den samme roten som i norrønt marr, 'hav, sjø'.
Anbefalt lenke