dalføre i Buskerud, i snever forstand mellom Ustevatn (985–968 moh.) og Krøderen (132 moh.), en strekning på ca. 120 km. Hallingdal består av kommunene Flå, Nes, Gol, Ål og Hol (regnet nedenfra), samt Hemsedal i en sidedal nordvest for Gol. Disse seks kommunene utgjør et prosti og et tingrettsdistrikt på 5829 km2 og med 19 957 innb. (2004). Av arealet ligger hele 70 % over 900 moh., 21 % er produktiv skog, 2 % jordbruksareal. De høyest beliggende områdene hører til de såkalte skyvedekkene nord for hoveddalføret. Hallingskarvet i Hol når 1933 moh. (Folarskardnut), Jukleegga i Hemsedal 1920 moh. (Høgeloft). Viktigste sidedaler foruten Hemsedal er Holsdalføret og Votnedalen fra nordvest og Rukkedalen fra sørvest.
Natur
Et iøynefallende landskapsmessig trekk er den markerte knekken hoveddalføret gjør ved Gol, Hallingdalskneet, der den skifter retning fra sørvest–nordøst ovenfor til nordvest–sørøst nedenfor. Dette danner et naturlig skille mellom øvre og nedre Hallingdal. Dalføret nedenfor Gol er trangt med til dels stupbratte sider, ovenfor er det mer bredt og åpent og med mindre bratte sider. Ovenfor Gol finner man atskillig sidemorener, særlig i sollia på nordsiden av dalen, som gir god dyrkingsjord og relativt tett gårdsbebyggelse. I de nedre deler av Hallingdal finner man mer sparsomme løsavsetninger, stort sett begrenset til dalbunnen.
Bosetning
De nedre deler av Hallingdal, kommunene Nes og Flå, har ca. 20 % av det dyrkede arealet og 23 % av folketallet (2004). Her finnes ett tettsted, Nesbyen (2065 innb. 1995), mens det i resten av Hallingdal er seks tettsteder, Gol (2516 innb.), Hemsedal (655 innb.), Torpo (395 innb.), Ål (2279 innb.), Hol (337 innb.) og Geilo (2300 innb.).
Næringsliv
I jordbruket legges mest vekt på husdyrhold og melkeproduksjon. Det er fortsatt noe seterdrift. Korndyrkingen er begrenset til bygdene nedenfor Gol. Hallingdal har hovedvekten av fylkets sauer. Saueholdet betyr mest i de øvre bygdene, særlig i Ål og Hol. Industrien er allsidig. Kraftressursene er betydelige, og de er i stor grad utbygd, se Hallingdalselva.
Turisttrafikken betyr mye i Hallingdal, særlig i de øvre delene. Størst satsing på turisme er det i Hol (Geilo) og Hemsedal, men også i de øvrige kommunene betyr turismen atskillig. Helt sørligst i Flå finner man Norefjellsområdet, utfartsområde for Oslo og omegn.
Samferdsel
Gjennom Hallingdal går Bergensbanen og Rv. 7 (Oslo–Gol–Bergen over Hardangervidda). Fra Gol går Rv. 52 gjennom Hemsedal videre over til Lærdal, og Rv. 51 over fjellet til Leira i Valdres. Fra Hol går Rv. 50 gjennom Holsdalføret over til Aurland der den møter E 16. Fra Geilo fører Rv. 40 over til Numedal. Det er et tett veinett i fjellet, dels på grunn av seterdrift, men i første rekke som resultat av kraftutbyggingen.
Navnet kommer av norrønt Haddingjadalr. Første ledd kan være av folkenavnet haddingjar 'hallinger', eller mannsnavnet Haddingi, i begge tilfeller antakelig en avledning av norrønt haddr, 'kvinnehår', som her kan tolkes som 'den langhårede'.