Tibets statsoverhode og høyeste geistlige i den største av de tibetanske buddhistiske retningene, Gelugpa. I 1578 gav den mongolske fyrsten Altan Khan tittelen Dalai Lama til lederen av Gelugpa-skolen. Den 5. Dalai Lama, Ngawang Lobsang Gyatso (1617–82), ble i 1642 overhode for den tibetanske stat, og lot Potalaslottet oppføre utenfor hovedstaden Lhasa. Den 13. Dalai Lama, Thubten Gyatso (1876–1933), brøt i 1912 alle bånd med Kina etter keiserhusets fall, og Tibet bevarte sin uavhengighet frem til den kinesiske okkupasjon av landet i 1950.
Den 14. Dalai Lama
Tenzin Gyatso (f. 1935), den 14. Dalai Lama, ble satt under stadig sterkere kinesisk press, og måtte i mars 1959 flykte fra Lhasa. Han nådde India etter en dramatisk flukt og fikk politisk asyl. Senere har han levd i den lille fjellbyen Dharamsala i den indiske delstaten Himachal Pradesh. Se Tibet (historie).
Hans eksilregjering er ikke blitt anerkjent politisk, men har klart å holde tibetansk religion og kultur levende blant ca. 100 000 flyktninger, og Dalai Lamas autoritet er urokket. Kinesiske myndigheter tilbød i 1980-årene Dalai Lama å komme til Kina, men under forutsetning av at han ikke oppholdt seg i Tibet, der hans stilling blant folket er usvekket. Dalai Lama har bedt om at tibetanerne får uttale seg om sitt lands fremtid i en folkeavstemning før han eventuelt vender tilbake.
Han har siden 1970-årene besøkt store deler av verden og har engasjert seg sterkt som talsmann for verdensfred og en buddhistisk humanisme med vekt på individets rett til et verdig liv. For dette fikk han i 1989 Nobels fredspris.
Dalai Lama som religiøs skikkelse
Dalai Lama står i sentrum for tibetanernes religiøse liv, idet han betraktes som en manifestasjon av bodhisattvaen Avalokiteshvara, Tibets spesielle skytsguddom. Som munk er Dalai Lama forpliktet til sølibat; ved hans død tenkes derfor Avalokiteshvara å manifestere seg på nytt i et nyfødt barn som oppdages på grunnlag av profetier og jærtegn, ofte etter flere års leting. Barnet blir så utsatt for ulike prøver, bl.a. må han kunne gjenkjenne sin forgjengers private eiendeler blant flere tilsynelatende like gjenstander.