Dagsavisen

. begrenset

Dagsavisen, dagsavis i Oslo, grunnlagt 1884 under navnet Vort Arbeide, het 1923–97 Arbeiderbladet. Eid av Mentor Medier AS. Opplag 2008: 29 041. Ansvarlig redaktør: Eirik Hoff Lysholm

Historie

Avisen ble startet av faktor Christian Holtermann Knudsen som Vort Arbeide. Under tittelen Social-Demokraten i 1886 ble den organ for Den Social-Demokratiske Forening i Kristiania; året etter offisielt organ for Det norske Arbeiderparti. Dagsavis fra 1894. Fra meget kummerlige forhold arbeidet avisen seg gradvis oppover og kunne i 1904 for første gang vise til balanse i regnskapet. Avisen fikk navnet Arbeiderbladet i 1923.

Holtermann Knudsens mål med sitt blad var å samle en splittet arbeiderklasse. Det var under partiets store strateg, Martin Tranmæls ledelse fra 1921, Arbeiderbladet vokste seg sterkt og befestet sin stilling som landets største arbeideravis. Arbeiderbladet flyttet i 1934 inn i moderne lokaler i Folketeaterbygningen og utvidet sin tekniske avdeling. I 1930-årene utgav Arbeiderbladet en landsutgave (Fram) og brakte faste bilag til hovedutgaven, bl.a. Lørdagskvelden og Norsk Idrett.

Avisen ble i 1940 stoppet av tyskerne, og lokalene og trykkeriet overlatt til Nasjonal Samlings organ, Fritt Folk.

I mai 1945 tok Arbeiderbladet fatt etter krigen med Martin Tranmæl som politisk redaktør og Olav Larssen som nyhetsredaktør. Morgenavis siden september 1945. Martin Tranmæl ledet avisen frem til 1949. 1950 overtok Olav Larssen som sjefredaktør; han ble avløst av Reidar Hirsti i 1963.

I 1974 ble Hirsti avsatt av Arbeiderpartiets sentralstyre. Året etter ble ordningen med valg av Arbeiderbladets sjefredaktør på partiets landsmøte avsluttet, og den nye sjefredaktøren Per Brunvand ble ansatt av styret i avisen.

I 1976 gikk avisen over til moderne sats- og trykkmetoder og endret formatet til det såkalte berlinerformatet (formatet ble 1990 endret til tabloid).

Mot uavhengighet

Arbeiderpartiet eide avisen frem til 1991, da den ble overtatt av Norsk Arbeiderpresse (senere A-pressen AS). I 1997 skiftet avisen navn til Dagsavisen, og i 1999 ble avisen organisert som et aksjeselskap eid av en stiftelse, og de formelle båndene til arbeiderbevegelsen ble brutt. Dagsavisen er uavhengig, men har beholdt en sosialdemokratisk grunnholdning. Arkitekten bak omleggingen til en moderne, uavhengig avis var Steinar Hansson.

I 1997 flyttet avisen tilbake til Oslo sentrum etter 11 år på Hasle og startet søndagsavis (nedlagt 2008) og nettavis (www.dagsavisen.no). I 2008 ble avisen overtatt av Mediehuset Vårt Land (fra 2009 Mentor Medier).

Redaktører

Vort Arbeide

1884–86

Christian Holtermann Knudsen

Social-demokraten

1887–91

Carl Jeppesen

1892–93

Christian Holtermann Knudsen

1894–97

Oscar Nissen

1898–1900

Ludvig Meyer

1900–03

Anders Buen

1903–06

Olav Kringen

1906–12

Carl Jeppesen

1912–18

Jacob Vidnes

1918–21

Olav Scheflo

Arbeiderbladet

1921–40, 1945–49

Martin Tranmæl

1949–63

Olav Larssen

1963–74

Reidar Hirsti

1974–75

Einar Olsen

1975–91

Per Brunvand

1991–94

Arvid Jacobsen

1995–2000

Steinar Hansson

Dagsavisen

2001–04

Hilde Haugsgjerd

2005–09

Carsten Bleness

2009–2014 Arne Strand og Kaia Storvik
2014- Eirik Hoff Lysholm

Anbefalt lenke

Anbefalt litteratur

Bjørnsen, Bjørn: Arbeiderbladet 100 år : 1884–1918, 1984, 2 b, Finn boken

Denne artikkelen er hentet fra

Artikkelen ble sist oppdatert 05.05.2014.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Vi trenger ny fagansvarlig for Norske aviser

Fagansvarlig har ansvar for å:

  • Vurdere endringsforslag fra leserne
  • Svare på spørsmål i kommentarfeltet
  • Skrive nye artikler
  • Forvalte og oppdatere gamle artikler

Vil du bli fagansvarlig?

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.