dagsavis i Oslo, grunnlagt 1884 under navnet Vort Arbeide, het 1923–97 Arbeiderbladet. Eid av Mentor Medier AS. Opplag 2008: 29 041. Konstituert ansvarlig redaktør: Arne Strand.
Historie
Avisen ble startet av faktor Christian Holtermann Knudsen som Vort Arbeide. Under tittelen Social-Demokraten i 1886 ble den organ for Den Social-Demokratiske Forening i Kristiania; året etter offisielt organ for Det norske Arbeiderparti. Dagsavis fra 1894. Fra meget kummerlige forhold arbeidet avisen seg gradvis oppover og kunne i 1904 for første gang vise til balanse i regnskapet. Avisen fikk navnet Arbeiderbladet i 1923.
Holtermann Knudsens mål med sitt blad var å samle en splittet arbeiderklasse. Det var under partiets store strateg, Martin Tranmæls ledelse fra 1921, Arbeiderbladet vokste seg sterkt og befestet sin stilling som landets største arbeideravis. Arbeiderbladet flyttet i 1934 inn i moderne lokaler i Folketeaterbygningen og utvidet sin tekniske avdeling. I 1930-årene utgav Arbeiderbladet en landsutgave (Fram) og brakte faste bilag til hovedutgaven, bl.a. Lørdagskvelden og Norsk Idrett.
Avisen ble i 1940 stoppet av tyskerne, og lokalene og trykkeriet overlatt til Nasjonal Samlings organ, Fritt Folk.
I mai 1945 tok Arbeiderbladet fatt etter krigen med Martin Tranmæl som politisk redaktør og Olav Larssen som nyhetsredaktør. Morgenavis siden september 1945. Martin Tranmæl ledet avisen frem til 1949. 1950 overtok Olav Larssen som sjefredaktør; han ble avløst av Reidar Hirsti i 1963.
I 1974 ble Hirsti avsatt av Arbeiderpartiets sentralstyre. Året etter ble ordningen med valg av Arbeiderbladets sjefredaktør på partiets landsmøte avsluttet, og den nye sjefredaktøren Per Brunvand ble ansatt av styret i avisen.
I 1976 gikk avisen over til moderne sats- og trykkmetoder og endret formatet til det såkalte berlinerformatet (formatet ble 1990 endret til tabloid).
Mot uavhengighet
Arbeiderpartiet eide avisen frem til 1991, da den ble overtatt av Norsk Arbeiderpresse (senere A-pressen AS). I 1997 skiftet avisen navn til Dagsavisen, og i 1999 ble avisen organisert som et aksjeselskap eid av en stiftelse, og de formelle båndene til arbeiderbevegelsen ble brutt. Dagsavisen er uavhengig, men har beholdt en sosialdemokratisk grunnholdning. Arkitekten bak omleggingen til en moderne, uavhengig avis var Steinar Hansson.
I 1997 flyttet avisen tilbake til Oslo sentrum etter 11 år på Hasle og startet søndagsavis (nedlagt 2008) og nettavis (www.dagsavisen.no). I 2008 ble avisen overtatt av Mediehuset Vårt Land (fra 2009 Mentor Medier).
Redaktører
|
Vort Arbeide |
|
|
1884–86 |
|
|
|
|
|
Social-demokraten |
|
|
1887–91 |
|
|
1892–93 |
|
|
1894–97 |
|
|
1898–1900 |
|
|
1900–03 |
|
|
1903–06 |
|
|
1906–12 |
|
|
1912–18 |
|
|
1918–21 |
|
|
|
|
|
Arbeiderbladet |
|
|
1921–40, 1945–49 |
|
|
1949–63 |
|
|
1963–74 |
|
|
1974–75 |
|
|
1975–91 |
|
|
1991–94 |
|
|
1995–2000 |
|
|
|
|
|
Dagsavisen |
|
|
2001–04 |
|
|
2005–09 |
|
| 2009– | Arne Strand (konstituert) |
Anbefalt lenke