sveitsisk psykiater og psykolog. Tjenestegjorde mellom 1900–1909 ved den psykiatriske universitetsklinikken i Zürich under Eugen Bleuler, var dosent mellom 1905–1913. Han ofret seg siden helt for psykoterapeutisk praksis, forskning og skribentvirksomhet. Jung ble tidlig interessert i psykoanalysen og var i en årrekke en av Sigmund Freuds aller nærmeste medarbeidere.
I 1913 brøt han definitivt med Freud og ble etter hvert stående som eksponent for en egen dybdepsykologisk retning, den såkalte analytiske psykologi. Jung avvek fra Freud bl.a. i synet på driftslæren. Libido, det sentrale driftsbegrep som Freud anså å være av overveiende seksuell natur, betrakter Jung som psykisk energi i sin alminnelighet. Jung utarbeidet en egen typelære; særlig kjent er hans ekstroverte (utadvendte) og introverte (innadvendte) typer.
I sin behandling av nevrosene legger Jung mer vekt på pasientens fremtid og mindre vekt på analysen av tidligere opplevelser. Dette henger sammen med Jungs tro på at mennesket har en iboende tendens til selvutvikling eller individuasjon, som går i retning av å skape en høyere grad av balanse og jevnbyrdighet mellom de bevisste og ubevisste sider av sjelelivet. Jung viste stor interesse for dybdepsykologisk forskning i forbindelse med religion, kunsthistorie, symbolikk, mytologi osv. Han regnet med en fellesmenneskelig arv av ubevisste symboler, forestillinger, myter osv., det såkalte kollektivt ubevisste, foruten det ubevisste hos hvert individ. Slike symboler, myter eller temaer som man kan finne igjen i religion, mytologi, folkeeventyr og i den enkeltes drømmer, kalles ofte arketyper.
Jungs teorier utviklet seg relativt isolert fra psykologien for øvrig, og han har antagelig hatt større betydning for europeisk åndsliv og tenkning utenfor det psykologiske fagområde enn innenfor.
Av Jungs mange bøker foreligger blant andre følgende på norsk:
- Det ubevisste (norsk overs. 1963)
- Jeget og det ubevisste (norsk overs. 1966)
- Mitt liv (norsk overs. 1966)
- Svar på Job (norsk overs. 1969)
- Analytisk psykologi (norsk overs. 1972)
- Psykologiske typer (norsk overs. 1975).