athensk statsmann og feltherre av fornemste slekt, vokste opp hos sin slektning Perikles, var elev av Sokrates. Dyktighet og store ambisjoner sikret ham fra ca. 420 ledelsen av de ytterliggående demokratene og dermed grunnlag for en aggressiv videreføring av peloponneserkrigen.
Alkibiades var drivkraften bak den dristige athenske flåteekspedisjonen til Sicilia i 415 og fikk selv kommandoen. I startfasen ble det oppdaget hærverk på en mengde Hermes-statuer i Athen. Dette førte til religiøs panikkstemning. Mistanken rettet seg mot det aristokratiske klubbmiljøet Alkibiades hørte hjemme i, og han ble hjemkalt og stevnet. Alkibiades flyktet da til Peloponnes. Han ble i sitt fravær dømt til døden, men fortsatte sin personlige karrierejakt, nå som hjernen bak spartanernes motstand mot Athen og deres landblokade av Attika. Da han tapte tillit i Sparta, søkte han å vinne fotfeste i Athen igjen ved på egen hånd å engasjere perserne mot Sparta. Det lyktes ikke, men Alkibiades ble tatt til admiral for en flåte og vant flere viktige seire. Han kunne likevel ikke snu utviklingen i krigen, og ble under de tretti tyranner forvist og myrdet i landflyktighet hos perserne.