Ytterjord, opprinnelig betegnelse på det oksidiske materialet som J. Gadolin 1794 isolerte fra mineralet gadolinitt og som A. G. Ekeberg 1797 hadde kalt yttria. C. G. Mosander viste 1843 at yttria var en blanding av flere metalloksider med yttriumoksid som hovedbestanddel. De øvrige oksidene tilhørte hovedsakelig lantanoidene fra europium eller gadolinium til lutetium. Disse ble derfor kalt ytterjordarter, en betegnelse som også ble brukt om grunnstoffene selv. Ytterjordartene finnes hovedsakelig i yttriummineraler som gadolinitt, euxenitt og xenotim, mens cerittjordartene som omfatter oksidene av lantan og cerium til og med samarium, hovedsakelig finnes i monazittsand (se lantanoider).

Navnet ytterjord skriver seg fra stedet Ytterby i Stockholms skjærgård hvor mineralet gadolinitt første gang ble funnet. Navnet går også igjen i grunnstoffnavnene ytterbium, terbium, erbium og yttrium.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.