ytterjord

Artikkelstart

Ytterjord er opprinnelig en betegnelse på de oksidene som Johan Gadolin i 1794 isolerte fra mineralet gadolinitt, og som Anders Gustaf Ekeberg i 1797 hadde kalt yttria. Carl Gustaf Mosander viste i 1843 at yttria var en blanding av flere metalloksider med yttriumoksid som hovedbestanddel. De øvrige oksidene tilhørte hovedsakelig lantanoidene fra europium eller gadolinium til lutetium. Disse ble derfor kalt ytterjordarter, en betegnelse som også ble brukt om grunnstoffene selv.

Ytterjordartene finnes hovedsakelig i yttriummineraler som gadolinitt, euxenitt og xenotim, mens cerittjordartene, som omfatter oksidene av lantan og cerium til og med samarium, hovedsakelig finnes i monazittsand.

Navnet ytterjord skriver seg fra stedet Ytterby i Stockholms skjærgård, hvor mineralet gadolinitt første gang ble funnet. Dette stedsnavnet går også igjen i grunnstoffnavnene ytterbium, terbium, erbium og yttrium.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg