Æresdrap er drap som begås i den hensikt å gjenopprette æren til en person, familie, slekt eller klan som føler seg krenket. I typiske tilfeller har offeret vært illojal mot personen eller gruppen det gjelder og/eller har forbrutt seg mot rådende normer og på den måten skadet deres ære og anseelse.

Ære er i mange samfunn et begrep som er helt sentralt for den enkelte persons sosiale liv, i den grad at noen sidestiller tap av ære med tap av liv. Ære må i slike samfunn opprettholdes og forsvares offentlig, og enkeltmenneskets ære er sterkt avhengig av slektningers, og ofte spesielt kvinners omdømme. Æresdrap rammer både kvinner og menn.

Æresdrap forekommer hovedsakelig i såkalt tradisjonelle samfunn der familie, klan eller stamme utgjør de viktigste enhetene for å organisere samfunnet. I samfunn med en sterkere offentlig sektor og tilsvarende svakere familie- og klansbånd, blir en slik praksis ansett som uakseptabel og som en forbrytelse. Dette nyanseres litt av at de moderne franske lovene som ble innført av Napoleon, ga stor straffereduksjon for menn som drepte sine koner etter å ha overrasket dem i utroskapsakten, gjennom kategorien «pasjonsdrap». Æresdrap forekommer i dag blant annet i mannsdominerte samfunn i middelhavsområdet, i Midtøsten og i deler av det sentrale og sørlige Asia. Ofte har det sin bakgrunn i normer som tilsier at kvinners seksualitet må kontrolleres av mennene i familien. I disse samfunnene er ekteskapet i stor grad en institusjon som oppfattes familiens og slektens. Det kan oppstå konflikt dersom en kvinne ikke godtar den ektemaken som blir valgt for henne eller på annen måte oppfører seg i strid med det tradisjonelle kjønnsrollemønsteret. Hun har da krenket slekten eller familiens ære, og i ytterste konsekvens kan hun risikere å bli drept av en av sine nærmeste mannlige slektninger eller ektemann.

Forskning på æresdrap i Tyrkia viser at det ofte er ektemannen som begår æresdrap på sin kone, mens drapsmennene i arabisk og kurdisk sammenheng oftest er mannlige slektninger. Denne forskjellen reflekterer forskjellen i slekts- og ekteskapsstruktur der «ansvaret» for kvinners ære i tyrkisk sammenheng blir overført til ektemannen ved ekteskap. Dermed vil skammen også ramme ham.

Ifølge beregninger fra FN blir omtrent 5000 kvinner drept av mannlige familiemedlemmer hvert år fordi de angivelig har brakt skam over familien. I europeiske medier er det ofte blitt hevdet at æresdrap springer ut av islamsk tro og lover, men dette bestrides av mange med den begrunnelse at æresdrap ikke kan rettferdiggjøres ut fra Koranen.

Forskere har påvist at æresdrap også forekommer i ikke-muslimske samfunn, blant annet i Tibet og India. De siste årene har det vært flere avisoppslag om æresdrap på menn og kvinner blant hinduer i deler av India. De fleste av disse har blitt begått som reaksjon på ekteskap eller kjærlighetsforhold på tvers av grensene mellom ulike kaster. Æresdrap skjedde relativt hyppig i Hellas  og andre kristne land i Sør-Europa frem til 1970-tallet. Deler av Albania har vært kjent for svært høy hyppighet av æresdrap og blodhevn blant både kristne og muslimer. Denne æreskulturen skildres inngående av forfatteren Ismail Kadare i boken Avbrutt april.

Forekomstene av æresdrap i mange ikke-muslimske samfunn tyder på at bakgrunnen må søkes i sosiale faktorer og kultur, og ikke i religion. Dette kan ses i statistikk fra Tyrkia, hvor det registreres mellom 25 og 75 æresdrap i året (offisiell statistikk). Flertallet av gjerningsmennene har lav utdannelse og inntekt, og det er en overhyppighet av drapsmenn fra østlige deler av landet, der slekt og klan er sentral for organiseringen av samfunnet. Disse spørsmålene er imidlertid kontroversielle, og sammenhengene er komplekse.

I en rekke europeiske land, også Norge, har det de seneste tiårene vært saker der kvinner, og enkelte menn, med innvandrerbakgrunn er blitt drept av familiemedlemmer og der begreper som ære, tradisjon, kultur og religion har stått sentralt. I slike sammenhenger har det ofte blitt fremsatt krav, særlig fra politikere og media, om at andre med samme etniske og/eller religiøse bakgrunn som gjerningsmennene offentlig skal ta avstand fra slike handlinger. På den annen side blitt fremholdt at det også forekommer æresdrap-lignende drap i tradisjonelle norske miljøer, ofte kalt personlige tragedier eller familietragedier. Disse blir oftest forklart med psykologi, og ikke med ære. Her kan man si at begrepet om ære er mer individualisert, og ikke involverer slekt eller familiestrukturer. Drap gjort i kriminelle gjengoppgjør kan ofte også karakteriseres som æresdrap.

Det er viktig å presisere at æresdrap eller vold ikke er en automatisk reaksjon i samfunn som preges av en æreskultur. Det har alltid fantes fredelige alternativer for å løse konflikter rundt for eksempel uønskede kjærlighetsforhold. Forelskede par kan stikke av eller få lov til å gifte seg. Drap kan kompenseres med blodpenger og har ikke alltid utløst blodhevn eller feider. «Æresdrapsmenn» som ble intervjuet i Tyrkia sa at drapene kunne vært unngått hvis de hadde hatt råd til å flytte bort fra landsbyen eller nabolaget og dermed kunne unnslippe følelsen av skam.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.