vannopossum

Vannopossumen er et pungdyr i opossumfamilien (Didelphidae). Den er kanskje den mest spesielle opossumen, både i utseende og levevis. Den svømmer under vann og finner det meste av føden i vannet.

Faktaboks

Også kjent som

Chironectes minimus, også kalt pungoter og yapok

Vannopossumen er utbredt fra det nordøstligste Argentina og nordover gjennom Mellom-Amerika til det sørligste Mexico.

Beskrivelse

Vannopossumen er blant de største opossumene. Kroppslengden er 25–40 centimeter, halelengden 27–43 centimeter (litt lenger enn kroppen) og den veier 500–800 gram. Fargemønsteret er spesielt, den har mørke, brunsvarte flekker over kroppen. Den har ei mørk stripe over ryggen fra hodet til litt utpå halen. Fra denne går det ei mørk stripe utover hver fot. Tvers over kroppen har den to store mørke flekker. Den har også ei mørk stripe gjennom øynene, mens det er ei kvit stripe over øynene. Pelsen på resten av kroppssidene er grå, mens buken er helt kvit. Pelsen strekker seg bare litt ut på halen, resten av halen er naken og grå, bortsett fra den ytterste delen som er kvit. Pelsen er kort, myk og vannavvisende.

Bakføttene er store med svømmehud helt ut til klørne. Framføttene mangler svømmehud, men har i stedet brede og ru tær (fingre) med små klør. Hunnens pung har åpningen vendt bakover, den inneholder fem spener. Åpningen kan strammes tett igjen med muskler. Neseborene kan lukkes. Ørene er middels store og nakne. Hannen har en rudimentær «pung» eller noe som ligner en pung. Testiklene kan trekkes opp mot denne pungen og er dermed bedre beskyttet under vann. Vannopossumen er eneste opossum med atskilte åpninger for endetarm og urinleder.

Levevis

Vannopossumen lever i tilknytning til ferskvann; elver, bekker, dammer og små innsjøer. Den lever i lavereliggende skoger opp til 1 900 meter over havet. Den liker seg best der bunnen er mer steinete, og lever ikke der bunnen er dekket med sedimenter. Vannopossumen er utelukkende nattaktiv. Den svømmer med bakbeina, mens den føler seg fram over bunnen med utstrakte frambein. Når den oppdager et bytte, gripes det med frambeina. Den spiser små virveldyr som fisk og frosk, dessuten virvelløse dyr som snegler og krepsdyr. Antakelig spiser den de fleste smådyr. Den kan også fange insekter på land og spise frukt.

Vannopossumen graver ganger i elvebredden som er cirka 60 centimeter lange. Innerst i gangen bygger den seg et reir av løv og gras som dras inn med halen. Den kan også benytte hulrom over elvebredden. Vannopossumen lever for det meste alene, bortsett fra mødre med unger. Kullstørrelsen varierer mellom én og fem unger, oftest 2–4. Ungene er innestengt i pungen når moren dykker, så de må tåle perioder med lite luft. Ungene henger fast i spenen i cirka 48 dager, men dier noe lenger. Store unger kan klamre seg fast til morens rygg.

Utbredelse og status

Vannopossumen er utbredt fra det nordøstligste Argentina og nordover gjennom Mellom-Amerika til det sørligste Mexico. Denne utbredelsen er ikke kontinuerlig, den ser ikke ut til å leve i det meste av selve Amazonas. Den kan virke sjelden, men det kan skyldes at den er så vanskelig å oppdage. Den trues imidlertid av habitatødeleggelse; nedhogging av skogen og ødeleggelse og forurensning av ferskvann. På rødlisten er den klassifisert som livskraftig (LC).

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg