uradel

I Frankrike regnes cirka 1500 av landets om lag 3500 adelsslekter til uradelen. Også den tyske uradel er svært tallrik. I Storbritannia finnes det bare to engelske slekter som kan føres tilbake til tiden før den normanniske erobringen i 1066, nemlig slektene Arden og Berkeley, mens mange klanhøvdinger i Skottland og Irland tilhører uradelen.

I Ungarn stammer noen uradelsslekter fra madjarhøvdinger som levde på 900-tallet, mens uradelen i Polen ofte ikke kan følges lenger tilbake enn til 1500. I andre deler av Europa, for eksempel Baltikum og Finland, stammer uradelen for en stor del fra innvandrede tyske og svenske slekter, uten at det kan fastslås når innvandringen fant sted.

Den svenske uradelen er ganske tallrik, og omfatter blant annet slektene Beck-Friis, Bielke, Bonde, Gyllenstierna, Leijonhufvud, Lilliehöök, Natt och Dag, Oxenstierna, Posse, Rålamb, Stenbock, Thott og Trolle.

I Danmark er slektene Arenfeldt, Bille, Brockenhuus, Holck, Huitfeldt, Høeg, Juel, Juul, Krabbe, Kaas, Rosenkrantz, Sehested, Skeel og Vind uradelige. Av disse er slektene Bille, Huitfeldt, Juel og Kaas representert i Norge.

Av den opprinnelig tallrike norske uradel er det bare Sudreimsætten (Roos af Hjelmsäter) og antagelig slekten Galtung som har overlevd i adelig stand til vår tid. Ellers har mange gamle uradelsslekter overlevd i bondestand (Skanke og Teiste med flere).

• adel