Trolle (svensk uradelsslekt)

Trolle er en svensk adelig slekt som er kjent siden rundt 1300, og som fører et rødt, hodeløst troll i gull felt i sitt våpen. Våpenmotivet er enestående i heraldisk sammenheng, og ifølge tradisjonen skal slekten ha tatt våpenet på grunnlag av et sagn som forteller at stamfaren som skal ha drept et troll og røvet et kostelig drikkehorn, Våxtorpshornet eller Trollehornet, fra det. Hornet ble oppbevart i domkirken i Växjö til det forsvant da denne ble herjet av danskene i 1570. En variant av sagnet knyttes til et middelaldersk drikkehorn og en fløyte av elfenben («Ljungby horn och pipa»), som oppbevares på Trolle-Ljungby, ett av slektens mange gods.

Stamfar til de nålevende grener av slekten er riksråd Arvid Trolle (død 1505) til Bergkvara i Småland. Han var far til riksråd Erik Trolle (død 1529) og Jakob Trolle (1475–1546). Førstnevnte var far til erkebiskop i Uppsala Gustaf Trolle (1488–1535).

Jakob Trolle giftet seg til store gods i Skåne. Han var far til blant andre dansk riksråd og admiral Herluf Trolle (1516–1565) og Niels Trolle (1520–1565). Fra sistnevntes sønnesønn, stattholder i Norge og riksråd Niels Trolle (1599–1667), stammer slektens grener. Den danske grenen, som blant annet omfattet den lærde forfatteren Mette Trolle (1637–1679) og flere baroner til baroniet Brahetrolleborg, døde ut i 1787.

Niels Trolles yngste sønn, Arvid Trolle (1653–1698) til Näs (nå Trollenäs) i Skåne, overtok slektsgodsene i Skåne, og ble introdusert på det svenske Riddarhuset i 1689. Hans sønn, oberstløytnant Frederik Trolle (1693–1770), var slektens eneste mann i sin generasjon og arvet veldige gods; han opprettet blant annet fideikommissene Trolleberg (senere overført til Trolle-Ljungby), Trolleholm, Trollenäs og Trollesund. Hans sønnesønn Niels Trolle (1777–1827) ble friherre i 1816. Fra Frederik Trolle stammer også de kognatiske grenene (Trolle-)Bonde, (Trolle-)Löwen og (Trolle-)Wachtmeister.