Natt och Dag

Natt och Dags slektsvåpen.

Av .
Våpen for Gustaf Persson av Natt och Dag (1627–1688) og Christina Ulfsparre av Broxvik. Natt och Dags slektsvåpen til venstre.

Natt och Dag, svensk adelsslekt, hvis stamfar er lagmann og riksråd Nils Sigridsson (død cirka 1299). Slekten, som stod på høyden av sin makt på 1300- og 1400-tallet, begynte på 1600-tallet å bli kalt Natt och Dag etter sitt våpen, som er delt i et lyst (gull) og et mørkt (blått) felt. Slekten tok selv opp navnet på 1700-tallet.

Til slekten hører blant andre riksråd Nils Stensson (død 1439), som var svoger av Karl Knutsson Bonde, men sluttet seg til den landflyktige Erik av Pommern, og hans brorsønn Magnus Bengtsson (død cirka 1477). Magnus lå i fiendskap med Engelbrekt Engelbrektsson, som han i 1436 overfalt og slo i hjel på en øy i Hjälmaren.

Fra Magnus Bengtsson stammer hovedgrenen av slekten, som blant annet har flere forgreninger i USA. En yngre gren av slekten ble friherrelig i 1652, men døde ut allerede i 1676.

Nils Bosson (død 1494), som var en etterkommer i femte ledd etter Nils Sigridsson, tok sin mors navn Sture, og ble stamfar for den yngre, siden 1561 grevelige Sture-slekten, som døde ut på mannssiden i 1616. Fra Natt och Dag-slekten utgikk også den friherrelige slekten Sture, idet Sten Arvidsson (1681–1730) ble friherre og tok navnet Sture. Denne grenen døde ut på mannssiden i 1875.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg