Ved absorpsjon og emisjon av stråling i det synlige bølgelengdeområdet er det de ytterste elektronene i atomene eller molekylene som er involvert. Det finnes et stort antall analysemetoder basert på måling av stråling i UV–synlig-området, hvorav de fleste benyttes for kvantitativ bestemmelse av atomer, molekyler og kjemiske forbindelser (atomspektroskopi og molekylspektroskopi).
Det finnes metoder basert på absorpsjon, emisjon og fluorescens av stråling. Atomabsorpsjonsspektrometri (AAS) og induktivt koblet plasma atomemisjonspektrometri (ICP-AES, se ICP) er eksempler på atomspektrometriske metoder som ofte benyttes for å bestemme metaller. Molekylabsorpsjonspektroskopi kan benyttes for å bestemme atomer, molekyler og kjemiske forbindelser som absorberer i UV-synlig området, eller som, etter å ha reagert med et egnet reagens, gir et produkt som absorberer stråling i dette området. Se Beers lov. Molekylær fluorescens- og fosforenscensspektrometri (fellesbetegnelse fotoluminiscens) kan benyttes for å bestemme uorganiske og organiske forbindelser.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.