OSO (satellitter)

Artikkelstart

OSO var tre serier amerikanske vitenskapelige satellitter med Solen som viktigste studieobjekt. De observerte ultrafiolett stråling, røntgenstråler og gammastråling.

Faktaboks

Også kjent som
forkortelse for engelsk Orbiting Solar Observatory

Program

Mot slutten av 1950-årene ble det utenfor vår atmosfære, ved hjelp av raketter og med ballonger, påvist røntgen- og ultrafiolett stråling fra verdensrommet. NASA utstyrte åtte romsonder med instrumenter som registrerte denne type stråling sammenhengende gjennom flere år. Sondene fikk navnet Orbiting Solar Observatories (OSO) siden Solen var forventet å være hovedkilden til denne strålingen.

Orbiting Solar Observatories

Bilde av solskiven i ultrafiolett stråling ved bølgelengde 171 Ångstrøm, som viser en rekke magnetisk aktive områder.
Av .

Samtlige åtte OSO-sonder ble plassert i nær sirkulære jordbaner i en inklinasjon på 33o i forhold til Jordens ekvator med omløpstider mellom 93 og 96 minutter. Sondene var primært utviklet for solare observasjoner, men siden de i sine baner dekket både dag- og nattehimmel ble de også benyttet til registrering av høyenergi-stråling fra stjerner og andre kosmiske objekter.

Basert på valg av instrumenter om bord, ble de åtte sondene ble gruppert i tre serier. Samtlige sonder var utstyrt med detektorer for registrering av gammastråling og teleskoper som avbildet kilder til røntgen- og kortbølge ultrafiolett stråling. Spektroskopiske observasjoner var viktige for tolkning av registrerte data fra ulike kilder. De første sondene hadde begrenset detaljopplysning sammenlignet med instrumentene i de to siste sondene som gav vesentlig skarpere bilder.

Observasjonene ble jevnlig overført via telemetri til en rekke basestasjoner i USA (California, Maryland og Florida), Ecuador, Chile, Peru, Sør-Afrika og Australia.

Første serie

OSO 1 ble skutt opp i mars 1962 og var den første satellitten i denne serien av seks sonder. Den var aktiv til august 1963. Den siste satellitten i denne serien, som alle veide 208 kg, var OSO 6. Den ble skutt opp i august 1969 og var aktiv til januar 1972.

Andre serie

OSO 7, med en vekt på 635 kg, var den eneste satellitten i den andre serien. Den ble skutt opp i september 1971 og var aktiv til juli 1974.

Tredje serie

Den eneste sonden i denne serien, OSO 8, inneholdt flere instrumenter enn sondene i de to første seriene og veide hele 1064 kg. Den ble plassert i sin sirkulære bane i juni 1975 og gjorde observasjoner frem til oktober 1978.

Vitenskapelige resultater

Det primære målet med serien av OSO-sonder var å skaffe informasjon om kortbølgestråling fra Solen under forskjellige faser i dens 11-års-cykel. Gjennom 16 års sammenhengende observasjoner dekket sondene hele cykel 20, som hadde maksimum aktivitet i 1968 – 1971. De tidligste observasjonene viste at raske strålingspulser samsvarte med kraftige solare utbrudd som ble registret med optiske teleskoper på bakken. De spektrale observasjonene med OSO-sondene gav ny kunnskap om trykk og temperatur i de eksplosive utbruddene.

Med de tidligste sondene ble det lagt ekstra vekt på registrering av gamma-stråling fra nattehimmelen. Det resulterte i de første sikre observasjonen av høy-energiske kosmiske gamma-stråler fra både galaktiske og ekstragalaktiske kilder. De første sondene registrerte et betydelig antall raske kosmiske utbrudd i gamma- og røntgen-stråling som viste seg å være knyttet overveiende til vår galakse (Melkeveien) med konsentrasjon om galaksens sentrum. Detektorene ombord på OSO 7 og 8 registrerte raske fluktuasjoner i røntgen-strålingen fra flere kosmiske kilder. Oppfølgende studier har vist at to pulserende kilder (Hercules X-1 og Vela X-1) var massive dobbeltstjerner. En annen varierende røntgenkilde viste seg å være knyttet til relativistiske masse-strømmer forbundet med et massivt sort hull i sentrum av galaksen Centaurus A i stjernebildet Kentauren.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg