FUSE

Illustrasjon av romsonden Far Ultraviolet Spectroscopic Explorer (FUSE) med den kjente stjernetåken Carina som bakgrunn.
Av .

FUSE var en amerikansk romsonde som ble skutt opp i jordbane 24. juni 1999. Den ble brukt til omfattende studier av både det fjerne og det nære universet basert på observasjoner av ultrafiolett stråling. Sonden var i sammenhengende drift til 8. oktober 2007. FUSE ble utviklet og gjennomført gjennom samarbeid mellom romorganisasjonene NASA (USA), CSA (Canada) og CNES (Frankrike).

Faktaboks

etymologi:
av engelsk Far Ultraviolet Spectroscopic Explorer

Observasjonplattformen

Romsonden gikk i en 760 kilometer høy, nær sirkulær jordbane med omløpstid på 99 minutter og 48 sekunder.

FUSE ble bygget for observasjoner i ultrafiolette bølgelengder mellom 90,5 og 119,5 nanometer. Linjespektrene inneholder informasjon om lyskildenes temperatur og bevegelser. Ulike deler av strålingspekteret ble registrert med fire, noe forskjellige spektrometre som sikret tilstrekkelig høy følsomhet og presisjon. Teleskopet hadde fire 39 x 35 centimeter store, bildedannende speilflater som reflekterte ultrafiolett stråling.

Resultater

I løpet av de åtte årene FUSE var i drift ble det observert nær 3000 forskjellige astronomiske objekter og kilder. Spektrometrenes store følsomhet og teleskopets detaljoppløsning gjorde det mulig å registrere og tolke ultrafiolett stråling fra områder og strukturer som tidligere var utilgjengelige. Observasjoner med FUSE, som også ble hyppig benyttet av et stort antall gjesteforskere, resulterte i ny innsikt og betydelige vitenskapelige gjennombrudd.

Med FUSE søkte astronomene svar på hvordan mengden hydrogenisotopen deuterium, som ble dannet noen minutter etter big bang, gradvis blir redusert ved kjerneforbrenning i stjerner som dannes og forsvinner. Det var forventet at den opprinnelige mengden deuterium nå ville være redusert med nær 30 prosent, men målinger med FUSE viste at den i rommet mellom stjerner og mellom galakser i gjennomsnitt bare er minket med 15 prosent. Grunnen til det er ikke avklart. Målingene viste også at tettheten av deuteriumatomer varierte betydelig mellom ulike områder. Det kan forklares at ved lav temperatur binder flere deuteriumatomer seg til støvpartikler og blir dermed ikke registrert i målingene.

Forholdene i interstellare områder i vår galakse Melkeveien, hvor nye stjerner dannes, er et annet omfattende tema som ble fulgt opp med FUSE. Den ekstremt tynne gassen i slike utstrakte områder kan påvises som absorpsjonslinjer i strålingsspektret fra fjerne, ekstragalaktiske objekter. Til manges store overraskelse viste det seg at et par absorpsjonslinjer kunne tilskrives høyt ionisert oksygengass (O VI), som innebærer at denne interstellare gassen må være tilknyttet varme kilder med temperatur opp mot én million grader. Det antas at slik interstellar varm gass stammer fra supernovautbrudd og fra regulære masseutstrømninger fra stjerner.

Spektroskopenes store følsomhet ledet også til ny informasjon om planeters atmosfærer. I ultrafiolett stråling fra den tynne atmosfæren til Mars ble det påvist meget små mengder av hydrogenmolekylet H2 som bekreftet at det tidligere var vann på Mars.

Avslutning

Sonden ble koblet ut 8. oktober 2007 etter at det retning-stabiliserende gyroopplegget sviktet.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg