terme (skulptur)
Våren i skikkelse av Flora, terme i marmor utført av Pietro Bernini 1616-1617. Termen var opprinnelig plassert i parken, Villa Borghese i Roma.
Metropolitan Museum of Art, New York.
Lisens:
CC0 1.0 Universal
Termer, den ene med bart bryst, den andre med kurv med druer på hodet, grafisk trykk på papir utført av Agostino Veneziano i 1536.
Kjennetegn, funksjon og opprinnelse
Bysten kan representere en kvinne eller mann, en mytologisk skikkelse eller et dyr. I enkelte termer stikker føttene ut ved støttens nedre del.
Termen har sitt navn etter den romerske guden Terminus, som i Romerriket ble oppfattet som beskytter av steder som markerte en grense, for eksempel veier og veikryss.
I skulpturell form og funksjon er termen nært forbundet med den greske forløperen: hermen.
Termen som dekorativt motiv
I renessansen, barokken og helt frem til 1800-tallet ble termer mye benyttet i hager og parkanlegg og som dekorativt motiv på møbler og i byggekunsten.
Som dekorativt motiv finnes termen i et stort antall varianter.
Les mer i Store norske leksikon
Litteratur
- Friedland, Elisa A.; Sobocinski, Melanie Grunow; Gazda, Elaine K. eds. (2015). The Oxford Handbook of Roman Sculpture. New York: Oxford University Press
- Mørstad, Erik (1992). Skulpturleksikon. Begreper og betegnelser i billedhuggerkunsten. Oslo: Ad Notam Gyldendal
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.