tømmerhake

Tømmerhaker ble særlig brukt ved fløting av tømmer. Fløterhakene kunne ha noe forskjellig form ut fra bruksområdet og hvor i landet man befant seg. I Glommavassdraget ble det brukt forskjellige typer haker til sortering, utvelting eller sopping av tømmeret.

Lengden på skaftene varierte etter hva slags arbeid de skulle brukes til. Til vanlig fløting i Glomma ble det gjerne brukt haker med tykt skaft på cirka 1,5 meter. Slike haker kunne brukes til å bende og bryte løs stokker som hadde kilt seg fast. Enden av skaftet var i mange tilfeller kuleformet; det var en fordel både når man skulle trekke til seg eller skyve fra seg stokker. Ved sorteringslensene og ved fløting på innsjøer ble det brukt haker med lange skaft som i enkelte tilfeller var over fem meter. Skaftene ble vanligvis laget av senvokst gran med lite kvist. Kortest skaft hadde tømmerhaker som ble brukt til å manøvrere stokker under lessing eller på sagbruk. Skaftet er gjerne buet mot enden, slik at man skulle få godt tak. Slike haker lignet på kveiteklepper.

Da både fløting og mye av det manuelle arbeidet med tømmeret har tatt slutt, er tømmerhakene blitt museumsgjenstander. Fra midten av 1900-tallet gikk det sterkt tilbake med fløtingen, som for norske elvers del opphørte helt i 1991. Frem til 2006 ble det imidlertid fløtet virke til Union Fabrikker i Skien i den nedre delen av Telemarkskanalen.

• fløting
• lense
• skogbruk i Norge

• Mørkved, Karl L. (1949). Skogbruk og treforedling i Namdal. Historisk streiftog. F. Bruns Bokhandels Forlag, Trondheim.
• Skogbruksboka: Skogbruk og skogindustri B. 4. Oslo 1960.
• Vestheim, Øivind (1998). Fløting gjennom århundrer. Fløtingas historie i Glomma og Mjøsvassdraget. Utg. av Norsk Skogbruksmuseum.
• Ødegaard, N. (red. 1919). Landbruksboken bd. 2. Forl. Aschehoug, Kristiania.