skjoldhaler

Skjoldhaler er en familie i underordenen slanger. Familien omfatter sju slekter med 56 arter. De er ikke giftige, små slanger som graver ganger under bakken.

Faktaboks

Også kjent som
Uropeltidae

Skjoldhaler er utbredt i fuktige fjellstrøk av det sørlige India og Sri Lanka. Tvert avskåret halespiss, som er kledd med et piggete skjold hos mange av artene. De lever i hovedsak av meitemark og føder levende unger.

Beskrivelse

Kroppen er sylindrisk og dekket av glatte skjell. Buksidens skjell er noe større enn skjellene på ryggsiden. Hodet er avrundet, relativt smalt i forhold til den kraftige kroppen og gjerne tilspisset. Svært kort hale, som hos mange arter ender i et karakteristisk skjold med piggete skjell. Beina i hodeskallen er mer solid sammenvokst enn hos andre slanger, som en tilpasning til et gravende levevis, der hodet er graveredskap. Mange arter har iøyenfallende tegninger i oransje, rødt og gult på buksiden, mens andre er skinnende svarte. De fleste er 20–60 centimeter lange, og de er ikke over 75 centimeter.

Leveområder og utbredelse

Skjoldhalene finnes bare i India og på Sri Lanka, i fuktige områder i fjellstrøk. I Western Ghats sør i India er utbredelsen splittet opp på hver sin lokale vulkan i en kjede av vulkaner langs vestkysten. Hver vulkan har utviklet sin egen art. Derfor blir skjoldhalene omtalt som slangeverdenens svar på darwinfinker, et godt eksempel på artsdannelse ved geografisk isolasjon, såkalt adaptiv radiasjon. Skjoldhalene graver et nettverk av ganger under bakkken i regntiden. Disse gangene kan strekke seg inntil to meter under overflaten. Slangene kommer helst opp på overflaten i regnvær.

Atferd

Skjoldhalene er rolige og lite aggressive. Ved håndtering vil de ikke bite, men ruller seg gjerne sammen til en ball, som de skjuler hodet under. Hvis de løftes opp, kveiler de seg ofte rundt fingrene og forblir lenge i denne posisjonen. Når de angripes av et rovdyr, kan de ofte rulle seg over på ryggen og vise fram den fargerike buksiden som skremsel.

Føde

Den solide skallen gjør at skjoldhalene ikke kan gape høyt, og føden består derfor i hovedsak av virvelløse dyr, spesielt meitemark (80-90%). I tillegg spises noe larver og termitter.

Reproduksjon

Paringen foregår i regntiden, og 3–9 unger fødes levende.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg