Skipskontroll er tilsyn med skip og sikkerhetssystemer, samt arbeidsvilkår og arbeidsmiljø for de som jobber ombord. Det er først og fremst rederi og skipsfører som har ansvar for at gjeldende sikkerhets- og miljøkravene er oppfylt. I henhold til FNs havrettskonvensjon er flaggstaten forpliktet til å føre offentlig kontroll over skip som fører dens flagg og treffe nødvendige sikkerhets- og miljømessige tiltak. Den internasjonale sjøfartsorganisasjonen (IMO) og den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO) har vedtatt flere konvensjoner som regulerer skipssikkerhet, miljøvern og arbeidsforhold om bord. De mest sentrale er SOLAS-konvensjonen, MARPOL-konvensjonen og STCW-konvensjonen.

Reglene om tilsyn står i skipssikkerhetsloven kapittel 7. Tilsynet ledes av Sjøfartsdirektoratet. Forsvarets skip er unntatt skipssikkerhetslovens regler om tilsyn.

Fritidsbåter på under 24 m er ikke omfattet av skipssikkerhetsloven, men reguleres i småbåtloven. Småbåter som brukes i næringsvirksomhet omfattes av både skipsikkerhetsloven og småbåtloven.

Tilsynet er dels en forebyggende, dels en tilbakevirkende kontroll. Enkelte sider av den forebyggende kontrollen er overlatt til visse anerkjente klassifikasjonsselskaper.

Sertifikater

Når et skip (eller en del av et skip) finnes å være i forskriftsmessig stand, utstedes et tilsvarende sertifikat (fartssertifikat, sikkerhetssertifikat, passasjersertifikat, forsikringssertifikat med mer); sertifikatene må senere fornyes periodisk etter nye besiktigelser. Foruten ved disse regelmessige besiktigelser kan skipskontrollen foregå til enhver rimelig tid.

Tilbakeholdelse

Hvis et skip ansees sjøudyktig eller andre grunner til tilbakeholdelse etter skipssikkerhetsloven § 52 foreligger, kan det tilbakeholdes inntil manglene er avhjulpet. En beslutning om tilbakeholdelse kan rederen kreve prøvd ved rettslig skjønn. Slikt skjønn må være avholdt hvis rederen senere vil holde staten ansvarlig for tap som følge av at skipet er blitt holdt tilbake uten rimelig grunn.

Havnestatskontroll

Havnestatskontroll av utenlandske skip foretas av anløpstaten i henhold til havrettskonvensjonens regler samt bestemmelser i IMO- og ILO-konvensjoner. Havnestatskontroll har i praksis stor betydning for skip i internasjonal skipsfart da flaggstaten ofte har begrensede muligheter til å føre løpende kontroll med sine skip. Et eksempel av en europeisk avtale om havnestatskontroll er Paris-memorandumet av 1982 (Paris MoU). Kontrollmyndighetene i Paris MOU-havner velger skip til kontroll etter skipets risikoprofil som bestemmes ut ifra skipets type, alder, flaggstatens og rederiets renommé mm. Svartlistete skip kan nektes havneadgang. Mange av såkalte bekvemmelighetsflagg er imidlertid ført opp på den ‘hvite’ eller ‘grå’ listen til Paris MoU.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg