skipskollisjon

Fra 1. utgave av Aschehougs leksikon (1906–13).

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Artikkelstart

Skipskollisjon er sammenstøt mellom to fartøyer på sjøen.

Erstatningsplikten ved skipskollisjoner er regulert ved en konvensjon vedtatt 1910, som de fleste sjøfartsstater (men ikke USA) har sluttet seg til. I Norge er konvensjonens regler innarbeidet i sjølovens kapittel 8.

Rederen hefter bare hvor kollisjonen skyldes feil eller forsømmelse utvist av ham selv, av skipsfører eller mannskap eller av andre som arbeider i skipets tjeneste. Er det skyld på begge sider (both to blame-kollisjoner), fordeles det samlede tap etter forholdet mellom de feil som er begått på hver side.

Overfor personer som blir skadet ved both to blame-kollisjoner, hefter de skyldige skips redere solidarisk; overfor andre skadelidte er ansvaret proratarisk, i forhold til skyldbrøkene. Eiere av last som skades ved kollisjon står imidlertid svakere; de vil vanligvis bare kunne gjøre ansvar gjeldende overfor de møtende skip etter dettes skyldbrøk.

Kollisjonsansvaret er sikret ved sjøpant i det eller de skyldige skip, og kan kreves begrenset etter reglene i sjøloven kapittel 9 (se rederansvar).

Fører og vakthavende styrmann på kolliderende skip plikter å yte det annet skip, dets besetning og passasjerer all mulig og nødvendig hjelp, når dette kan gjøres uten særlig fare for eget skip eller for personer om bord på dette. Forsømmelse av hjelpeplikten kan straffes etter straffeloven §287.

Reglene i sjølovens kapittel 8 gjelder ikke ved sammenstøt mellom skip og anlegg på land (kaier, broer m.m.). Hvor et slikt sammenstøt skyldes tekniske mangler ved skipet, for eksempel at reverseringsmaskineriet svikter, er rederen gjennom domstolpraksis blitt pålagt ansvar uten skyld (objektivt ansvar).

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg