Nordisk lovsamarbeid, samarbeid mellom nordiske land ved utarbeidelse av lover. Samarbeidet kan føres tilbake til det første nordiske juristmøte i København i 1872. Det første resultatet var de felles nordiske veksellover av 1880. I de følgende to tiår ble andre viktige felter av handelsretten undergitt fellesnordisk lovforberedelse og lovgivning, bl.a. sjekker, firma- og handelsregister, patenter, sjøfart. En betydelig utvidelse skjedde i 1901 da de deltagende land nedsatte sivillovkommisjoner og fastla et felles lovgivningsprogram. Dette førte bl.a. til regler om kjøp, avbetaling, inngåelse av avtaler, kommisjon, forsikringsavtaler og gjeldsbrev. Fra 1909 ble det innledet samarbeid om familieretten, som førte til nye lover om inngåelse og oppløsning av ekteskap, formuesforholdet mellom ektefeller, umyndighet og vergemål, og adopsjon.

Etter den annen verdenskrig ble det ved beslutning av de nordiske justisministere lagt opp et omfattende program for nordisk lovsamarbeid. Helsinkiavtalen av 1962 forplikter de fem nordiske land til fortsatt samarbeid og det er vedtatt viktige lover bl.a. for erstatningsrettens, familierettens, transportrettens, selskapsrettens og immaterialrettens vedkommende. Også statsborgerretten og regler om forbrukervern har vært gjenstand for samarbeid. Den nordiske felleslovgivning har vært søkt holdt à jour og en rekke eldre lovbestemmelser er etter hvert blitt avløst av nye.

I tilslutning til foranstående har man de nordiske konvensjoner om inndrivning av underholdsbidrag, om visse internasjonal-privatrettslige forhold, om konkurs, om arv- og dødsboskifte og om anerkjennelse og fullbyrdelse av dommer i sivile saker og straffesaker.

Samarbeidet foregikk opprinnelig mellom Norge, Danmark og Sverige. Etter 1918 kom Finland med, og senere har også Island direkte eller indirekte tatt del i samarbeidet.

Ved siden av dette egentlige nordiske lovsamarbeid har det også funnet sted et mer uformelt lovsamarbeid, bl.a. på strafferettens område, hvor det arbeides for en prinsipiell tilnærming mellom de nordiske lands lovgivning.

Etter opprettelsen av Nordisk Råd 1952 er det nordiske lovsamarbeidet gitt tilknytning til dette. For å medvirke til at også rettspraksis skal bli mest mulig ensartet, utgis siden 1959 en Nordisk domssamling.

På grunn av den bredere internasjonalisering, ikke minst gjennom EU og EØS, er engasjementet i det nordiske lovsamarbeid redusert i de senere år.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.