nordisk lovsamarbeid

Samarbeidet kan føres tilbake til det første nordiske juristmøte i København i 1872. Det første resultatet var de felles nordiske veksellover av 1880. I de følgende 20 årene ble andre viktige felter av handelsretten undergitt fellesnordisk lovforberedelse og lovgivning, blant annet lover om sjekker, firma- og handelsregister, patenter og skipsfart.

En betydelig utvidelse av samarbeidet skjedde i 1901 da de deltagende landene opprettet sivillovkommisjoner og fastla et felles lovgivningsprogram. Dette førte blant annet til regler om kjøp, avbetaling, inngåelse av avtaler, kommisjon, forsikringsavtaler og gjeldsbrev. Fra 1909 ble det innledet samarbeid om familieretten, som førte til nye lover om inngåelse og oppløsning av ekteskap, formuesforholdet mellom ektefeller, umyndighet og vergemål, og adopsjon.

Etter andre verdenskrig ble det ved beslutning av de nordiske justisministrene lagt opp et omfattende program for nordisk lovsamarbeid. Helsinkiavtalen av 1962 forplikter de fem nordiske landene til fortsatt samarbeid. Det ble vedtatt viktige lover blant annet for erstatningsrettens, familierettens, transportrettens, selskapsrettens og immaterialrettens vedkommende. Også statsborgerretten og regler om forbrukervern har vært gjenstand for samarbeid. Den nordiske felleslovgivningen har vært forsøkt holdt à jour, og en rekke eldre lovbestemmelser er etter hvert blitt avløst av nye.

Det er også blitt inngått nordiske konvensjoner om inndrivning av underholdsbidrag, om visse internasjonal-privatrettslige forhold, om konkurs, om arv- og dødsboskifte og om anerkjennelse og fullbyrdelse av dommer i sivile saker og straffesaker.

Samarbeidet foregikk opprinnelig mellom Norge, Danmark og Sverige. Etter 1918 kom Finland med, og senere har også Island tatt del i samarbeidet.

Etter opprettelsen av Nordisk Råd i 1951 er det nordiske lovsamarbeidet gitt tilknytning til dette. For å medvirke til at også rettspraksis skal bli mest mulig ensartet, utgis siden 1958 en Nordisk domssamling hvert år.

På grunn av økende internasjonalisering, ikke minst gjennom EU og EØS, er engasjementet i det nordiske lovsamarbeid i snever betydning etter hvert blitt noe redusert. Imidlertid gjelder det nordiske samarbeidet innenfor justissektoren i dag ikke bare lovgivning, men i økende grad også bekjempelse av grenseoverskridende kriminalitet, blant annet menneskehandel, narkotikahandel, vold og kriminalitet på internett, for eksempel seksuelle overgrep mot barn. Det er også et samarbeid innen det familierettslige området med utveksling av erfaringer og diskusjon om problemer som blant annet er forbundet med at familier flytter mellom de nordiske landene. De nordiske justisministrene møtes en gang i året. Det finnes en embetsmannskomité med møter normalt tre ganger i året. Annethvert år arrangeres det et nordisk-baltisk justisministermøte.

• rettsvesen
• Nordisk Råd
• Norden