sibirfuru

Artikkelstart

Sibirfuru er et bartre i furufamilien. Det er en nær slektning av sembrafuru.

Faktaboks

Også kjent som

Pinus sibirica Du Tour

Pinus cembra L. var. sibirica (Du Tour) G.Don

Pinus cembra L. subsp. sibirica (Du Tour) Krylov

sibirsk sembrafuru

Beskrivelse

Treet kan bli opptil 40 meter høyt og har ei tett og brei pyramideforma krone med greiner som skrår oppover og en kort greinlaus stamme. På gamle tre blir krona mer glissen. Trea kan bli svært gamle, 800 — 850 år.

Sibirfurua har fem barnåler i hvert knippe. Nålene er vanligvis 6—11 cm lange, men kan være opptil 15 cm. De er grønne på yttersida og med to lyse bånd med spalteåpninger på innersida. Hver nål har tre harpikskanaler. Dette er et skillemerke mot den nærstående arten sembrafuru som har en (eller to) harpikskanaler i hver barnål. Nålene sitter på i 2—5 år før de faller av.

Årsskuddene er tett kledd med lysbrune hår som neste år faller av og etterlater en snau, lyst (gul)brun kvist.

I naturen får trea vanligvis ikke kongler før de er 30—40 år gamle, planta i hager og parker kan de første konglene komme alt når trea er ca. 25 år. Pollenkonglene sitter flere sammen og er 1—2 cm lange og røde. Frøkonglene er avlangt eggforma (5—)8—13 cm lange med 50—60 kongleskjell. Som unge er de mørkt purpurfarga til fiolette. Frøkonglene modner neste år, blir da mer brune og faller ned uåpna. Frøa er 10—14 mm lange. De har et relativt tynt skall som lett lar seg knuse ved å klemme frøa mellom fingrene. Dette er et skille mot sembrafuru som har et hardere og tjukkere frøskall. Frøa mangler vinger, da de er tilpassa spredning med frøspisende dyr som åpner konglene og bidrar til frøspredninga når de mister frø. Den viktigste frøsprederen er sibirnøttekråka (Nucifraga caryocatactes macrorhynchos) som har et spinklere nebb enn den europeiske underarten, men kraftig nok til å hanskes med det tynne frøskallet hos sibirfurua.

Utbredelse

Sibirfurua er heimehørende fra 58° Ø i Uralfjella videre østover til 126° Ø i Stanovojfjella, og fra 68° N i nedre Jenisejdalen, sørover til 45° N i midtre Mongolia. En isolert forekomst skal finnes på Kolahalvøya. I den nordlige delen av utbredelsen er det et låglandstre, 100—200 meter over havet. Lenger sør er det et subalpint tre, som vokser 1000—2400 meter over havet, ofte heilt opp til skogggrensa.

I Norge ble sibirfuru innført fra Russland på 1860-tallet og har sia vært brukt som prydtre og litt også for tømmerproduksjon. Arten fins frøforvilla tre flere steder i landet, også så langt nord som i Finnmark. Forekomstene i Nord-Norge har vært sett i sammenheng med import av "russenøtter" som var en del av pomorhandelen (fra 1700-tallet til 1917). Utbredelsen av forvilla sibirfuru er ikke godt kjent da arten ofte ikke blir skilt fra den nære slektningen sembrafuru, men mye av det som fins nordafjells er trulig sibirfuru.

Treet er hardført og i hagelitteraturen ført til herdighetsklasse H8, som betyr at arten klarer seg i mesteparten av landet. De seinere åra har det vært markedsført mest av frøkilde Toten som er E-plante ("eliteplante").

Vurdering som fremmedart

I Artsdatabankens fremmedartsliste er sibirfuru og sembrafuru vurdert samla til å medføre potensielt høg risiko (PH) på grunn av høyt invasjonspotensial og det sies at "arten bør følges med".

Bruk av tømmer og frø

Veden, som har behagelig lukt, har i Russland vært brukt til møbelvirke, men også som tømmer til blant annet bygningsvirke, særlig i områder med lite av vanlig furu og sibirgran.

Frøkjernene er spiselige for mennesker og blir kalt russenøtter. Frøa er næringsrike med over 60 % fett og rike på vitaminer og mineraler. Frøa og olje av dem blir brukt både som mat og mot ulike plager i alternativ medisin. I Altajfjella har det vært høsta 20—30 kg "nøtter" per dekar.

Taksonomi

Sembrafuru og sibirfuru er nærskyldte arter som ofte blir regnet for underarter av en kollektiv art, men de blir nå oftest sett på som to atskilte arter.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg