Tana/Polmak-kofta. Av . Begrenset gjenbruk

Tana/Polmak-kofta

Tana/Polmak-kofta er i snitt og hovedfarger lik Karasjokkofta. Det er i detaljene den skiller seg ut. Hovedskilnaden er at man finner mere gult i Tana/Polmak kofta enn i Karasjok kofta. Det er forskjell mellom en vinterdrakt og en sommerdrakt. Det som skiller mellom en vinter- og sommerdrakt er valg av materialer til de forskjellige draktdelene. Her ser vi gutten i vinterstas og jenta har sommerbekledning på seg. Kofter for barn er identiske i snitt og materialer med kofter for voksne.

Tana/Polmak-kofta
Av /Norsk bunadleksikon.

Kofta har god vidde bak. Bakstykket er i fire deler. For å få vidde, kan en også ha kiler (gáidá) på bakstykkene. Dette er likt for både manns- og kvinnekofta. Bakfra er det kun jenta som tydelig viser koftetilhørigheten til Tana/Polmak, da vi nederst på koftekanten ser den smale gule stripen som sys som en remse mellom det røde og den nederste blå kanten (holberavdaen).

Tana/Polmak-kofta
Av /Norsk bunadleksikon.

Artikkelstart

Tana/Polmak-kofta er en samisk drakt som likner Karasjok-kofta, men har enkelte detaljer som skiller og gjør den til en egenartet kofte for dette området. Særlig fra 1970-tallet er Tana/Polmak-kofta igjen tatt i bruk. I disse områdene har man brukt både Tana/Polmak-kofta og Karasjok-kofta.

Det brukes forskjellige typer skotøy alt etter sammenheng og årstid. Om sommeren brukes kommager (čázehat), som er sydd av hjemmegarvet skinn. I dag finnes det også en moderne, fabrikksydd etterligning av denne tradisjonelle skotypen. Til kommagene brukes kommagband (vuoddagat). Skobandene kan brukes både til sommer- og vintersko. På vinteren brukes vanligvis skaller (goikkehat). Skallene varierer også etter bruk og anledning. Såkalte stasskaller skal være av korthåret leggskinn og hvite skaller er det som anses som mest staselig. Også skaller som er prikket eller spraglet er stasskaller.

Skotøy
Av .

Utbredelse

Tana er en vidstrakt kommune, som grenser til Karasjok i sør, Nesseby i øst, Båtsfjord og Gamvik i nord og Lebesby i vest, samt Nuorgam og Utsjok på finsk side. Den vanligste kofta i Tana kommune viser sin grensetilknytning til disse kommunene, da kofta som er mest brukt i Tana, er identisk med Karasjok-kofta.

Tidligere omtalte man kofta i kommunen kun som Polmak-kofta. Det hadde sammenheng med at Polmak var en egen kommune fram til 1964, da den ble sammenslått med nedre del av Tana, som da var egen kommune. Og koftebruken hadde av ulike årsaker avtatt i nedre del av Tana. I dag har denne bruken tatt seg opp igjen betraktelig.

Forskjeller mellom Tana/Polmak- og Karasjok-kofta

Hva gjelder draktdelene, så tilsvarer disse det som brukes til Karasjok-kofta: lue, skotøy, tørkle, kep, pesk og skinnbenklær (gálssohat). Hva gjelder draktdelene, så tilsvarer disse det som brukes til Karasjok-kofta: lue, skotøy, tørkle, luhkka (kep), pesk, skinnklær (gálssohat). Det er kun enkelte detaljer som viser forskjellene fra disse områdene.

Det er mange egne mønstre for tilbehøret til kofta i Tana/Polmak. Dette gjelder særlig vevde belter og votter. Disse forskjellene er tydelig beskrevet med tegninger og mønstre i boken Samisk husflid i Finnmark, skrevet av Anny Haugen.

På pynten til skallene og bellingene er det også forskjeller i forhold til det som brukes i Karasjok, selv om det også er likheter, for eksempel er sikksakkmønsteret sydd av klede i forskjellige farger øverst. Denne pynten brukes øverst på gálssohat (en type skinnbenklær) Øverst på gálssohat er det sydd en brettet skinnkant av sisti (reinskinn uten hår) Disse kalles guret gálssot, og var vanligst i bruk i Polmak tidligere. I nyere tid er guret gálssot blitt tatt i bruk som stasplagg i Karasjok. Pynten som er rundt øverst på bellingene er klede klippet ut i tagger, og satt sammen i forskjellige farger. Denne formen for pynt brukes også som pynt til skaller med snøring. Taggene, som er klippet ut av klede, er ofte i Tana/Polmak en tanke bredere enn i Karasjok og dermed ikke så spisse. Fargevalget er individuelt, men de lages som regel i fargene rødt, blått, gult og grønt – komponert til eget mønster av den enkelte syerske. Tana/Polmak-mønsteret er smalere, og ikke så tett sammensatt.

At Tana/Polmak-kofta har gamle aner i kommunen viser både bilder og utsagn fra eldre mennesker, men vi har ingen skriftlige kilder å vise til. Men bilder fra 1800-tallet viser at Karasjok-kofta var den mest brukte varianten i dette området.

Materialet til kofta har oftest vært klede, men det har også vært benyttet både bomullstøy og skinn, og i dag brukes også syntetisk materiale. Materialet har nok vekslet avhengig av tilgang og økonomi. Til stasplagg har det vært mest vanlig å bruke klede.

Når det gjelder tilbehør som lue, belter, fottøy og band, brukes det samme som til Karasjok-kofta.

Dekor

Tana/Polmak-kofta har samme snitt og fasong som Karasjok-kofta. Det viktigste som skiller Tana/Polmak-kofta fra denne, er følgende:

Kvinnekoftas dekor

Det som kjennetegner Tana/Polmak-kofta er bruken av gult rundt bryststykket; det er sydd inn en gul remse under det røde bryststykket (ohcalađđi). Denne går rundt hele bryststykket. Det er også en gul remse under det røde kledet (soadjageahčlađđi) rundt ermeåpningen.

I tillegg er det en gul remse i holbien, mellom det røde kantkledet (holbela~d~di) og den nederste kanten, jarekanten (holberavda).

Mannskoftas dekor

I likhet med kvinnekofta er det også på mannskofta lagt inn en gul remse rundt bryststykket (ohcalađđi). I tillegg er det på framstykket (dilien) sydd en 3,5–4 cm bred klederemse i gult under dilien, som er 8 cm bred. Ofte er det sydd en blå remse (dearis) mellom disse to kledestykkene. Man kan også sy uten denne blå remsen, og da syes den røde oppå det gule med en dobbelsøm, med gul og blå tråd. Det er også en gul remse under det røde kledet (soadjageahčlađđi) rundt ermeåpningen.

Nederst på koftekanten er det en gul og rød pyntekant av ulltråd som er kastet over med en sikksakksøm, tilsvarende dobbeltsøm med gul og rød tråd, sydd med tvillinggnål. Det gule skal alltid være helt ytterst på koftas nederkant.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Haugen, Anny (2011). Samisk husflid i Finnmark. Landbruksforlaget, Oslo.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg