Rovmidder, middfamilie i ordenen Parasitiformes. Små, nærmest mikroskopiske dyr med tydelig hode, oval til pæreformet, lysebrun kropp med fire par lange ben (larvene har tre par). De kan bevege seg meget raskt og har spesielt utviklede munndeler for å fange og suge ut byttedyrene. De lever på bladene av en rekke planter, særlig løvtrær og busker hvor de overvintrer som voksne under løs bark, i barksprekker o.l. Vanlig utbredt, særlig i Sør-Norge.

Flere arter har meget stor betydning som nyttedyr i frukthager, på bærvekster m.m. hvor de suger ut skadedyr som frukttremidd, bladmidder og gallmidder. Den viktigste arten er Typhlodromus pyri (0,2–0,4 mm lang). Rovmiddene inngår som et viktig ledd i integrert bekjempelse. Antall rovmidder varierer med næringstilgangen. Er antallet byttedyr stort og temperaturen høy, tar en generasjon bare 3 uker, og de klarer å holde skadedyrene nede. Er det lite eller ingen byttedyr kan et mindre antall rovmidder overleve på soppmycel og pollen. Også arter fra andre rovmiddfamilier på planter forekommer, men er mindre effektive som nyttedyr. I veksthus nyttes rovmidder for bekjempelse av midder på agurk, tomat m.fl., se middrovmidd. Ellers forekommer en rekke mer indifferente arter tilhørende forskjellige rovmiddfamilier som lever på mose og lav, under bark, i jord o.a.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.