akterspeil – Store norske leksikon

Ulike varianter av båtens hekk:

1) Hønerumpe/kanohekk. 2) Hønerumpe med stjert. 3) Krysserhekk/panser-rumpe. 4) Sleperorhekk. 5) Rundgattet kutterhekk. 6) Plattgatter med hjerteform. 7-8) Plattgatter med positivt speil. 9) Plattgatter med flatt speil og badeplattform. 10) Kutterhekk med speil. 11-12) Plattgatter med negativt speil.

Hekktyper

Av Andreas Osnes.

Lisens: Begrenset gjenbruk

Akterspeil er et flatt bakparti på ulike skip og båter.

Faktaboks

Etymologi: av middelnedertysk achter og spēgel
Også kjent som: hekkspeil. Engelsk: Transom

Fartøy med en slik akterende kalles også for plattgattere, og selve akterspeilet kan alternativt kalles for tverrhekk. Spissgattere og rundgattere har ikke akterspeil. Mange små fritidsbåter har et akterspeil, siden dette er et praktisk sted å feste en påhengsmotor.

Fartøy med akterspeil gir akterpartiet mer bredde i forhold til rundgattere og spissgattere, og potensielt mer oppdrift. Selve flaten som utgjør akterspeilet består av speilplater eller speilplanker. Akterspeilet kan ha noe krumming på tvers enten innover eller utover, slik at akterpartiet danner en svak bue.

Positive og negative speil

Akterspeilet kan være helt rett, som vil si at speilflaten står loddrett. Et positivt akterspeil er speil som skråner akterover fra toppen. Dette gir noe mer dekkslengde, men fartøyet beholder opprinnelig lengde ved vannlinjen.

Et negativt akterspeil skråner mot forut fra toppen. Dette gir kortere dekkslengde og lavere vekt. Denne varianten kan derimot beholde mer lengde ved vannlinjen, som er viktig for fartspotensialet til for eksempel seilbåter. Negative akterspeil kalles også retroussé. I kombinasjon med negativt speil, kan seilbåter også ha et negativt spring, som senker båtens vekt ytterligere.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Skipstekniske begrep

Andreas Osnes