Mange av fotografiens pionerer var sterkt opptatt av de muligheter det nye mediet kunne gi på portrettkunstens område, og flere fine bidrag ble gitt allerede i 1840-årene. Mange av pionerene var skolerte malere. Det fotografiske portrettet gav imidlertid ikke samme sosiale prestisje for bestilleren. Men fotografiets evne til å fange øyeblikket resulterte iblant i bilder som med sitt indre nærvær er i stand til å fortelle, ikke bare om mennesket foran kameraet, men også om fotografens personlighet.

Verdens første portrettstudio ble åpnet i New York 1840 av Alexander Wolcott og John Johnson. De ble umiddelbart fulgt av Samuel Morse i samarbeid med J. W. Draper. Den franskfødte engelskmannen Antoine Claudet var blant de første som gjorde portrettering til noe mer enn avbildning av mennesker. Hans bilder viser en nærhet til modellen som er sjelden vare i det fotografiske portrettets barndom. David Octavius Hill og Robert Adamson samarbeidet om noen av pionertidens fineste arbeider. I 1860-årene fremstod mange av de portretter som har vunnet en plass i fotografiens historie. Datidens store kvinner og menn ble fotografert av blant andre Carjat og Nadar i Frankrike og Cameron i Storbritannia.

På 1900-tallet fikk portrettfotografien en rekke dyktige og særpregede utøvere. Yousuf Karsh, Philippe Halsman, Richard Avedon og Irving Penn representerer en kraftfull, utsøkt stil med umiskjennelige individuelle særtrekk. Nevnes bør også svensken Rolf Winquists portretter, som ofte utstråler en særegen, stilsikker skjønnhet.

Norge har hatt flere gode portrettfotografer, men den som kanskje har markert seg sterkest de senere år, er Morten Krogvold.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.