parkslirekne

Parkslirekne, flerårig urt i slireknefamilien. 1–2 m høy med grove, opprette stengler. Bladene er store, 10 cm lange eller mer, lærharde med tverr bladgrunn og utdratt spiss. Blomstene er små og grønnhvite. Planten, som stammer fra Øst-Asia, er enkjønnet og setter sjelden modne frø i Europa. Den formerer seg i stedet med kraftige jordstengler, opptil 5 cm tykke og 20 m lange.

Ble innført som prydplante, men har mange steder kommet ut av kontroll og sprer seg nå sterkt i strand- og skogkanter, langs veier og ellers på udyrket mark. Nokså vanlig i Sør-Norge, mer sjelden i kyststrøkene videre nordover til Lofoten og Vesterålen. Vanskelig å bekjempe, spesielt om en bare bruker mekaniske metoder. Best resultat oppnås med en kombinasjon av mekaniske tiltak, f.eks. slått, etterfulgt av kjemiske tiltak (glyfosat) på gjenveksten. Oppført på IUCNs liste over de hundre verste invaderende artene i verden; kategori svært høy risiko på Norsk svarteliste 2012.