Parkslirekne, flerårig urt i slireknefamilien. 1–2 m høy med grove, opprette stengler. Bladene er store, 10 cm lange eller mer, lærharde med tverr bladgrunn og utdratt spiss. Blomstene er små og grønnhvite. Planten, som stammer fra Øst-Asia, er enkjønnet og setter sjelden modne frø i Europa. Den formerer seg i stedet med kraftige jordstengler, opptil 5 cm tykke og 20 m lange.
Ble innført som prydplante, men har mange steder kommet ut av kontroll og sprer seg nå sterkt i strand- og skogkanter, langs veier og ellers på udyrket mark. Nokså vanlig i Sør-Norge, mer sjelden i kyststrøkene videre nordover til Lofoten og Vesterålen. Vanskelig å bekjempe, spesielt om en bare bruker mekaniske metoder. Best resultat oppnås med en kombinasjon av mekaniske tiltak, f.eks. slått, etterfulgt av kjemiske tiltak (glyfosat) på gjenveksten. Oppført på IUCNs liste over de hundre verste invaderende artene i verden; kategori svært høy risiko på Norsk svarteliste 2012.
Kommentarer
29. mai skrev Sverre Olav Lundal
Ein metode for å bekjempa planten er å slå ha ned om hausten og leggja svart plast over han. Då skal planten vera utan liv neste år. Men det gjenstår ein jobb med å få fjerna røtene. Tips i Bladet Sunnhordland frå ein lesar som respons på at vegvesenet planlegg ein aksjon mot planten
23. juni svarte Unni Vik
Gode tips trengs for å bekjempe denne svartelista planta, Sverre Olav! Takk for at du deler.
Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.
Du må være logget inn for å kommentere.