panterett

Panterett er i panteloven definert som en særrett til å søke dekning for et krav (pantekravet) i ett eller flere bestemte formuesgoder (pantet).

Enkelt sagt innebærer dette at den som låner ut penger kan få sikkerhet i en fast eiendom, en ting eller en rettighet, som tjener som sikkerhet for oppfyllelsen av lånet. Dersom lånet ikke blir innfridd, kan innehaveren av panteretten kreve den pantsatte eiendommen, tingen eller rettigheten («pantet») solgt, og få dekket lånet av salgssummen.

Pantekravet vil typisk være et krav på tilbakebetaling av et lån, men også fremtidige eller varierende forpliktelser kan sikres ved pant, for eksempel et kausjonsansvar eller ansvaret for en kassakredittgjeld. Fordi dekning via panteretten skjer ved at pantet selges, må pantekravet kunne gis en pengeverdi. Det er ikke noe krav at lånet eller kreditten har en tilknytning til pantet. Man kan for eksempel låne penger til en bil og gi sikkerhet i form av en panterett i en fast eiendom.

Etter den måten panteretten stiftes på, skiller man mellom tre typer pant:

• pant stiftet gjennom privat avtale (kontraktspant)
• pant stiftet gjennom beslutning av offentlig myndighet (utleggspant)
• pant som oppstår i kraft av loven (legalpant)