Panterett, en særrett til å søke dekning for et krav (pantekravet) i ett eller flere bestemte formuesgoder (pantet). Regler i panteloven av 8. feb. 1980.

Pantekravet må være et pengekrav, typisk et krav på tilbakebetaling av et lån, men også fremtidige og/eller varierende forpliktelser kan sikres ved pant, f.eks. et kausjonsansvar eller ansvaret for en kassakredittgjeld.

Pantet kan i prinsippet være et formuesgode av en hvilken som helst art, forutsatt at det har økonomisk verdi og rettsgyldig kan avhendes. Hvis pantekravet ikke blir betalt ved forfall, må nemlig panthaveren (den berettigede) kunne søke dekning ved å ta pantet til tvangsbruk eller ved å selge det, normalt på tvangsauksjon, og ta seg betalt av salgssummen.

Etter den måten panteretten stiftes på, sondrer man mellom avtalepant (kontraktspant), utleggspant og lovbestemt pant (legalpant).

At panteretten er en særrett, betyr at den går foran den rett eierens øvrige kreditorer har til å søke dekning i pantet gjennom utlegg eller konkurs; dette uttrykkes dithen at panteretten har rettsvern i forhold til disse kreditorer. Rettsvernspørsmål oppstår også i forhold til tredjemenn som kjøper pantet eller får en (ny) panterett i det, uten kjennskap til den første panterett. I en del tilfeller, men langt fra i alle, er panthaveren beskyttet overfor slike omsetningserververe, rettsvernet i denne relasjon er mindre vesentlig enn når det gjelder forholdet til eierens øvrige kreditorer. Det er loven som bestemmer om og i tilfelle på hvilke vilkår en panterett får rettsvern; rettsvernreglene gjelder tredjemanns forhold, og kan derfor ikke fravikes ved avtale mellom panthaver og eier.

Etter den måten rettsvernet blir etablert på, sondrer man mellom håndpant og underpant. Ved håndpant må eieren gi fra seg rådigheten over pantet, typisk ved å overlevere det til panthaveren. Ved underpant beholder pantsetteren pantet. Rettsvernet etableres da i de fleste tilfeller ved at panteretten blir tinglyst eller registrert i et annet realregister, f.eks. skipsregisteret, eller i det sentrale Løsøreregister, hvor registreringen skjer på eierens navn. Enkelte typer underpant får rettsvern uten registrering; det er f.eks. tilfellet for lovbestemt pant i fast eiendom for eiendomsskatt.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.