Panteloven er en norsk lov som regulerer panterett. Panteloven regulerer hvordan retten til å ta panterett i et formuesgode stiftes, hvilke formuesgoder panterett kan stiftes i, når en panterett er gyldig, hvordan en panterett får rettsvern og hvilke plikter partene i panteavtalen har overfor hverandre.

Faktaboks

Fullt navn
lov om pant
Kortnavn
panteloven
Forkortelse
pantel
Trådt i kraft
01.01.1981
Lovdata-ID
NL/lov/1980-02-08-2

Retten til å ta en beskyttet sikkerhetsrett i formuesgoder defineres av panteloven som panterett, kravet panteretten sikrer omtales som pantekrav, og det formuesgodet man stifter panterett i kalles pantet. Panterett stiftes vanligvis ved en avtale, men kan også stiftes av namsmyndighetene i ledd av tvangsinndrivelse av gjeld (utleggspant) eller følge direkte av loven (legalpant). Panteloven er etter sin tekst i utgangspunktet fravikelig, men store deler av den regulerer forholdet til andre enn partene i panteavtalen og er derfor likevel ufravikelig. Panteloven har nær sammenheng med blant annet dekningsloven, tvangsfullbyrdelsesloven og konkursloven.

Formålet med panteloven er å samle lovgivning om panterett på ett sted som før panteloven var spredt på flere lover og ulovfestet rett inkludert rettspraksis. Loven innebar også en utvidelse i retten til å stifte pant sammenlignet med situasjonen før panteloven.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg