Løsørepant er en panterett i rørlige ting. Som løsøre regnes alle fysiske ting som ikke er fast eiendom. Panterett i vanlig løsøre kan stiftes frivillig av eieren («avtalepant»), av offentlig myndighet (utleggspant) eller direkte i kraft av loven (legalpant).

En vanlig panterett i løsøre er salgspant i motorvogn, der kjøperen av en bil får et lån til innkjøpet, som sikres med panterett i bilen.

Avtalepant

Etter panteloven av 1857 kunne løsøre som regel bare avtalepantsettes som håndpant, det vil si ved at rådigheten over gjenstandene ble fratatt eieren. Dette er den klassiske pantelånersituasjonen: Eieren leverer fra seg tingen og får til gjengjeld et lån, og får først tingen tilbake når lånet er innfridd.

I noen spesielle tilfeller godtok man imidlertid underpant, det vil si en panterett hvor eieren fortsatt beholdt rådigheten. Adgangen til underpantsettelse ble etter hvert utvidet. Etter panteloven av 8. februar 1980 er håndpantregelen fortsatt den formelle hovedregel. Men det er åpnet en omfattende adgang for næringsdrivende til å underpantsette løsøre som har tilknytning til næringsvirksomheten.

Loven gir anvisning på to generelle og tre mer spesielle former for underpant i næringsløsøre:

  1. Pant i driftstilbehør, det vil si pant i maskiner, redskaper, innbo og annet utstyr. Se tilbehørspant.
  2. Pant i varelager, herunder den næringsdrivendes beholdninger av råvarer, ferdige og uferdige varer og handelsvarer, drivstoff og andre varer som forbrukes under virksomheten, samt emballasje til bedriftens produkter, se varelagerpant.
  3. Pant i landbruksløsøre, det vil si løsøre som brukes eller som er bestemt til bruk i næringsvirksomhet i landbruket, og varer som produseres i virksomheten, jf. § 3–9.
  4. Pant i fiskeredskaper, det vil si løsøre som brukes eller er bestemt til bruk i næringsvirksomhet med fiske- eller fangstfartøy, men som ikke er tilbehør til et fartøy, jf. § 3–10.
  5. Pant i motorvogner som brukes eller er bestemt til bruk i næringsvirksomheten, og i flyttbare anleggsmaskiner som brukes eller er bestemt til bruk i den næringsdrivende entreprenørvirksomhet, jf. §3-8.

Pant som nevnt under 1 til 4 skal, og pant som nevnt under 5 kan, omfatte alle de gjenstander av vedkommende art som pantsetteren til enhver tid eier. Det foreligger da pant i et såkalt tingsinnbegrep, og pantsetteren har rett til å skifte ut eller avhende de enkelte gjenstander innen rammen for en vanlig og forsvarlig forretningsdrift. Adgangen til å avhende faller imidlertid bort når panthaveren tar skritt for å inndrive pantekravet. Pantsettelse som nevnt under 5 kan også gjelde enkelte motorvogner eller anleggsmaskiner.

Løsøreregister

Underpant som her nevnt får rettsvern ved tinglysing i Løsøreregisteret. Den tidligere regelen om at driftstilbehør bare kunne pantsettes sammen med den eiendom det var tilbehør til, og derfor fikk rettsvern ved tinglysing i grunnboken, ble opphevet i 2001.

Utenfor næringsvirksomhet, i den private sektor, kan avtalt underpant i løsøre bare etableres etter reglene om salgspant i solgte løsøregjenstander til sikkerhet for betaling av kjøpesummen.

Utleggspant

Utleggspant i vanlig løsøre får rettsvern enten etter reglene om håndpant eller ved tinglysning i Løsøreregisteret. Utlegg kan også tas i driftstilbehør og varelager som tingsinnbegrep. Slike utlegg og utlegg i motorvogn får bare rettsvern ved tinglysing i Løsøreregisteret.

Legalpant

Legalpant i vanlig løsøre er som regel et underpant som får rettsvern uten tinglysing.

Skip og luftfartøy

Kontraktspant og utlegg i realregistrert løsøre (skip og luftfartøy) får rettsvern ved registrering i vedkommende realregister.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg