Løsørepant, pant i rørlige ting. Panterett i vanlig løsøre kan stiftes frivillig av eieren («avtalepant»), av offentlig myndighet (utleggspant) eller direkte i kraft av loven (legalpant).

Etter panteloven av 1857 kunne løsøre som regel bare avtale-pantsettes som håndpant, dvs. ved at rådigheten over gjenstandene ble fratatt eieren. I noen spesielle tilfeller godtok man imidlertid underpant, dvs. en panterett hvor eieren fortsatt beholdt rådigheten. Adgangen til underpantsettelse ble etter hvert utvidet. Etter panteloven av 8. feb. 1980 er håndpantregelen fortsatt den formelle hovedregel. Men det åpnes en meget omfattende adgang for næringsdrivende til å underpantsette løsøre som har tilknytning til næringsvirksomheten (næringsdrivende her tatt i vid betydning). Loven gir anvisning på to generelle og tre mer spesielle former for underpant i næringsløsøre:

1) Pant i driftstilbehør, dvs. pant i maskiner, redskaper, innbo og annet utstyr (samt i rett til varemerke, patent og mønster m.m., som imidlertid ikke kan betegnes som løsøre). Se tilbehørspant.

2) Pant i varelager, herunder den næringsdrivendes beholdninger av råvarer, ferdige og uferdige varer og handelsvarer, drivstoff og andre varer som forbrukes under virksomheten, samt emballasje til bedriftens produkter, se varelagerpant.

3) Pant i landbruksløsøre, dvs. løsøre som brukes eller som er bestemt til bruk i næringsvirksomhet i landbruket, og varer som produseres i virksomheten, jfr. § 3–9.

4) Pant i fiskeredskaper, dvs. løsøre som brukes eller er bestemt til bruk i næringsvirksomhet med fiske- eller fangstfartøy, men som ikke er tilbehør til et fartøy, jfr. § 3–10.

5) Pant i motorvogner som brukes eller er bestemt til bruk i næringsvirksomheten, og i flyttbare anleggsmaskiner som brukes eller er bestemt til bruk i den næringsdrivende entreprenørvirksomhet.

Pant som nevnt under 1 til 4 skal, og pant som nevnt under 5 kan, omfatte alle de gjenstander av vedkommende art som pantsetteren til enhver tid eier. Det foreligger da pant i et såkalt tingsinnbegrep, og pantsetteren har rett til å skifte ut eller avhende de enkelte gjenstander innen rammen for en vanlig og forsvarlig forretningsdrift. Adgangen til å avhende faller imidlertid bort når panthaveren tar skritt for å inndrive pantekravet. Pantsettelse som nevnt under 5 kan også gjelde enkelte motorvogner eller anleggsmaskiner.

Underpant som her nevnt får rettsvern ved tinglysing i Løsøreregisteret. Den tidligere regel om at driftstilbehør bare kunne pantsettes sammen med den eiendom det var tilbehør til, og derfor fikk rettsvern ved tinglysing i grunnboken, ble opphevet i 2001.

Utenfor næringsvirksomhet, i den private sektor, kan avtalt underpant i løsøre bare etableres etter reglene om salgspant i solgte løsøregjenstander til sikkerhet for betaling av kjøpesummen.

Utleggspant i vanlig løsøre får rettsvern enten etter reglene om håndpant eller ved tinglysning i Løsøreregisteret. Utlegg kan også tas i driftstilbehør og varelager som tingsinnbegrep; slike utlegg og utlegg i motorvogn får bare rettsvern ved tinglysing i Løsøreregisteret.

Legalpant i vanlig løsøre er som regel et underpant som får rettsvern uten tinglysing.

Kontraktspant og utlegg i realregistrert løsøre (skip og luftfartøy) får rettsvern ved registrering i vedkommende realregister.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.