Tinglysing, offentlig registrering av eiendomsoverdragelser og rettigheter i fast eiendom og også i en viss utstrekning rettigheter i løsøre.

Tidligere hadde de lokale domstolene (by- og herredsrettene) ansvaret for  tinglysing av rettsstiftelser i fast eiendom. I perioden 2004-2009 ble arbeidet overført til Statens kartverk, der tinglysing i 2009 ble utskilt i en egen divisjon. Tinglysingsdivisjonen i Kartverket er det nasjonale fagorganet for tinglysing av overdragelser og rettigheter i fast eiendom og borettslagsandeler. 

Rettsstiftelser vedrørende fast eiendom tinglyses i grunnboken. Grunnboken er et rettighetsregister, i motsetning til matrikkelen som er et eiendomsregister. Ved tinglysingen får rettsstiftelsen rettsvern, dvs. at i prinsippet går den rettsstiftelse som er tinglyst først, foran den som ikke er tinglyst eller tinglyst senere (f.eks.: A's avtalepant tinglyst 1. juni går foran B's utlegg tinglyst 2. juni). Videre er det slik at skal en rettsstiftelse stå seg overfor konkurs, må den være tinglyst senest dagen før konkursåpningen (f.eks.: A's panterett til B's eiendom kan ikke gjøres gjeldende der B går konkurs før panteretten blir tinglyst). Se rettsvern og prioritet. Lignende ordninger finnes for skip m.m., se skip (skipsregistrering), kraftledninger og luftfartøyer og Norges luftfartøyregister. Se også Løsøreregisteret og Verdipapirregister.

Fra registrene bør uaktuelt stoff slettes (fjernes). Et tinglyst dokument kan slettes når det tinglyses bevis for at heftelsen er falt bort. Loven har også regler om at visse heftelser skal slettes etter en viss tid.

Registrene er offentlige, slik at enhver kan undersøke dem og be om utskrift (panteattest). Verdipapirregisteret drives derimot av et aksjeselskap, og publikum har ikke samme adgang til informasjonen der.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.