Tinglysing er offentlig registrering av eiendomsoverdragelser og rettigheter i fast eiendom og til en viss utstrekning også rettigheter i løsøre.

Det er Statens Kartverk som er det nasjonale fagorganet for tinglysing av overdragelser og rettigheter i fast eiendom og borettslagsandeler. Rettsstiftelser vedrørende fast eiendom tinglyses i grunnboken. Grunnboken er et rettighetsregister, til forskjell fra matrikkelen som er et eiendomsregister.

I tillegg til registeret for fast eiendom finnes også registre for løsøre:

Ved tinglysingen får rettsstiftelsen rettsvern, det vil si at i prinsippet går den rettsstiftelse som er tinglyst først, foran den som ikke er tinglyst eller tinglyst senere (for eksempel.: A's avtalepant tinglyst 1. juni går foran B's utlegg tinglyst 2. juni). Se også prioritet.

Videre er det slik at skal en rettsstiftelse stå seg overfor konkurs, må den være tinglyst senest dagen før konkursåpningen (for eksempel: A's panterett til B's eiendom kan ikke gjøres gjeldende der B går konkurs før panteretten blir tinglyst).

Fra registrene bør uaktuelt stoff slettes (fjernes). Et tinglyst dokument kan slettes når det tinglyses bevis for at heftelsen er falt bort. Loven har også regler om at visse heftelser skal slettes etter en viss tid.

Registrene er offentlige, slik at enhver kan undersøke dem og be om utskrift (panteattest). Verdipapirregisteret drives derimot av et aksjeselskap, og publikum har ikke samme adgang til informasjonen der.

Tidligere hadde de lokale domstolene (byrettene og herredsrettene) ansvaret for  tinglysing av rettsstiftelser i fast eiendom. I perioden 2004-2009 ble arbeidet overført til Statens kartverk, der tinglysing i 2009 ble utskilt i en egen divisjon.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.