Tinglysing, offentlig registrering av eiendomsoverdragelser og rettigheter i fast eiendom og til en viss utstrekning også rettigheter i løsøre. Rettsreglene om tinglysing står i tinglysingsloven fra 1935. Det er ingen plikt til å tinglyse en eiendomsoverdragelse eller en avtale som gjelder eiendom. Dette er altså frivillig for partene, men vanligvis anbefalt for å oppnå tilfredsstillende beskyttelse for sin rett. Tinglysing av eiendomsoverdragelse utløser dokumentavgift, som er en skatt.

Tinglysing er en ordning som brukes for å beskytte eiendomsrett og begrensede rettigheter i eiendom, for eksempel bruksrett eller panterett. Tinglysing gir i stor utstrekning rettsvern for slike rettigheter, det vil si at det etableres vern mot konkyrrerende rettigheter i den samme eiendommen eller tingen. Når en bank låner ut penger til boligkjøp, er det for eksempel nødvendig å tinglyse panteretten for å hindre at eiendommen selges videre til noen som ikke vet om panteretten.

Noen rettigheter har rettsvern uten at det er nødvendig med tinglysing. Dette er som regel direkte regulert i lov, og gjelder blant annet sameieres forkjøpsrett, odelsrett og allmennhetens rettigheter etter friluftsloven.

En praktisk viktig begrensning er at tinglysing ikke har betydning mellom partene. En kjøpekontrakt blir ikke mer eller mindre gyldig av at den tinglyses. Tinglysing har kun betydning for utenforstående, også kalt tredjemenn.

Uttrykket kommer fra eldre tider da man kunngjorde, lyste, viktige hendelser på tinget. De to delene av begrepet er de samme som man i dag gjenfinner i blant annet tingrett og tingrettsdommer, samt ekteskapslysing.

Det er Statens Kartverk som er det nasjonale fagorganet for tinglysing av overdragelser og rettigheter i fast eiendom og borettslagsandeler. Rettsstiftelser vedrørende fast eiendom tinglyses i grunnboken. Grunnboken er et rettighetsregister, til forskjell fra matrikkelen som er et eiendomsregister.

I tillegg til registeret for fast eiendom finnes også registre for løsøre:

Ved tinglysingen får rettsstiftelsen rettsvern, det vil si at i prinsippet går den rettsstiftelse som er tinglyst først, foran den som ikke er tinglyst eller tinglyst senere (for eksempel.: A's avtalepant tinglyst 1. juni går foran B's utlegg tinglyst 2. juni). Se også prioritet.

Videre er det slik at skal en rettsstiftelse stå seg overfor konkurs, må den være tinglyst senest dagen før konkursåpningen (for eksempel: A's panterett til B's eiendom kan ikke gjøres gjeldende der B går konkurs før panteretten blir tinglyst).

Fra registrene bør uaktuelt stoff slettes (fjernes). Et tinglyst dokument kan slettes når det tinglyses bevis for at heftelsen er falt bort. Loven har også regler om at visse heftelser skal slettes etter en viss tid.

Registrene er offentlige, slik at enhver kan undersøke dem og be om utskrift (panteattest). Verdipapirregisteret drives derimot av et aksjeselskap, og publikum har ikke samme adgang til informasjonen der.

Dagens ordning med tinglysing ble innført med tinglysingsloven av 1935. Fra dennetiden hadde de lokale domstolene (byrettene og herredsrettene) ansvaret for  tinglysing av rettsstiftelser i fast eiendom. I perioden 2004-2009 ble ansvaret sentralisert og overført til Statens kartverk, der tinglysing i 2009 ble utskilt i en egen divisjon.

  • Falkanger, Thor (2011) Fast eiendoms rettsforhold, 4. utgave (Finn boken)
  • Falkanger, Thor og Aage Falkanger: Tingsrett, 8. utg, 2016 (Finn boken)

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.