Legalpant, lovbestemt pant, panterett som oppstår med hjemmel direkte i loven, uten at det (som ved kontraktspant) behøves noen avtale mellom partene eller (som ved utleggspant) noen beslutning av offentlig myndighet.

Legalpanteretten vil i mange tilfeller være beskyttet i forhold til eierens kreditorer og godtroende tredjemenn uten at tinglysing eller annen tilsvarende rettsvernsakt er foretatt, og retten får i disse tilfellene gjerne beste prioritet (foran eventuelle kontraktspanterettigheter); til gjengjeld foreldes retten forholdsvis raskt. Hvis disse «sterke» legalpanterettigheter blir for tallrike, kan de utgjøre en fare for kontraktspanthaverens sikkerhet. Nyere lovgivning har derfor gått i retning av en begrensning av slike rettigheter. Etter panteloven av 8. feb. 1980 § 6–1 er således sterkt legalpant i fast eiendom bare hjemlet for (1) krav på kommunal eiendomsskatt, (2) krav på kommunale avfallsgebyrer, feieavgifter og vann- og kloakkavgifter, og (3) i eierseksjoner for sameiernes krav på seksjonseieren i samsvar med eierseksjonsloven av 1997 § 25.1. Panteretten under (3) står bak retten under (1) og (2), men går foran alle andre heftelser i seksjonen. Annet legalpant i fast eiendom får rettsvern og prioritet etter de alminnelige tinglysingsreglene.

Legalpant i skip, sjøpant, er et sterkt legalpant som har spilt en betydelig rolle. Et eksempel på legalpant i vanlig løsøre er Norsk Rikskringkastings pant i radio- og fjernsynsmottagere til sikkerhet for betaling av lytteravgifter m.m. etter kringkastingsloven av 4. des. 1992 § 8–4.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.