Legalpant, lovbestemt pant, panterett som oppstår med hjemmel direkte i loven, uten at det (som ved kontraktspant) behøves noen avtale mellom partene eller (som ved utleggspant) noen beslutning av offentlig myndighet.

Legalpanteretten vil i mange tilfeller være beskyttet i forhold til eierens kreditorer og godtroende tredjemenn uten at tinglysing eller annen tilsvarende rettsvernsakt er foretatt, og retten får i disse tilfellene gjerne beste prioritet (foran eventuelle kontraktspanterettigheter); til gjengjeld foreldes retten forholdsvis raskt. Hvis disse «sterke» legalpanterettigheter blir for tallrike, kan de utgjøre en fare for kontraktspanthaverens sikkerhet. Nyere lovgivning har derfor gått i retning av en begrensning av slike rettigheter. Etter panteloven av 8. feb. 1980 § 6–1 er således sterkt legalpant i fast eiendom bare hjemlet for (1) krav på kommunal eiendomsskatt, (2) krav på kommunale avfallsgebyrer, feieavgifter og vann- og kloakkavgifter, og (3) i eierseksjoner for sameiernes krav på seksjonseieren i samsvar med eierseksjonsloven av 1997 § 25.1. Panteretten under (3) står bak retten under (1) og (2), men går foran alle andre heftelser i seksjonen. Annet legalpant i fast eiendom får rettsvern og prioritet etter de alminnelige tinglysingsreglene.

Legalpant i skip, sjøpant, er et sterkt legalpant som har spilt en betydelig rolle. Et eksempel på legalpant i vanlig løsøre er Norsk Rikskringkastings pant i radio- og fjernsynsmottagere til sikkerhet for betaling av lytteravgifter m.m. etter kringkastingsloven av 4. des. 1992 § 8–4.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.